Mobiliserer teologisk mot transhumanisme

– Teologien kan i høyeste grad være et motspråk til transhumanismen, sier Merete Thomassen ved Teologisk fakultet i Oslo.

For henne handler det om at ­lidelsen er en del av livet. Når Gud åpenbarer seg i kristendommen, gjør han det som en lidende Gud.

– Dette betyr ikke at lidelsen er et mål i seg selv, men at det er et av livets vilkår. Samtidig tar gleden utgangspunkt i en refleksjon rundt hva smerte og ulykke er, sier Thomassen.

LES OGSÅ: Vårt Land var til stede da transhumanistene etablerte nettverk i Norge i 2014.

Middelmådighet

I sin faste­ spalte i Vårt Land gikk hun i forrige uke i rette med en prestasjonskultur, hun mener også finnes i kirken. «Uansett om vi ligger over eller under pari, er vi skapt i Guds bilde, alle som en. Og det får holde», skrev ­Thomassen da.

Transhumanismen er en ideologi som vil bruke medisinsk ­teknologi for å overskride menneskets biologiske begrensninger. For eksempel kan det innebære ønsker om å gjøre mennesket mer moralsk gjennom medisinering, eller forlenge livet via genmanipulasjon. Selv om retningen som sådan er marginal, både i Norge og internasjonalt, når mye av tankegodset bredere ut.

Thomassen mener vi skal være forsiktige med å vise forakt for middelmådighet fordi dette 
kan bane vei for transhumanismen.

Allmenne premisser

Eivor Andersen Oftestad, forsker ved Teologisk fakultet, vedkjenner at det kan være krevende å finne argumenter mot transhumanismen.

– Man kan selvsagt latterliggjøre de urealistiske sidene ved det, som å fryse ned hoder. Men på et dypere nivå er det vanskelig, fordi argumentene til transhumanismen er bygget opp av premisser vi alle deler: Vi vil for eksempel motvirke alderdom og kurere sykdommer, og vi omfavner teknologien. Det kan være gode intensjoner bak.

Erik Lunde, som er leder av KrFs bystyregruppe i Oslo, sier de fleste transhumanister han har snakket med er veldig overrasket over at noen kan være ­uenige med dem.

– De mener det er helt åpenbart at man skal gjøre alt man kan for å bekjempe lidelse, maksimere lykken og gjøre folk smartere og eldre, sier Lunde, som også er aktuell med boka Uønsket.

LES OGSÅ: Transhumanismen ble svaret på gudstapet for amerikanske Meghan O'Gieblyn.

Utopi

Lunde mener uenig­hetene oppstår når man diskuterer virkemidlene, altså veien mot perfeksjon.

– Problemet er at det er en ­utopi. Og jakten på en slik ­utopi vil alltid føre til at grenser overskrides og menneskeverd krenkes. Hver gang vi mennesker forsøker å skape det perfekte samfunn eller å forbedre mennesket – går det galt.

Han viser til den kjente statsviteren Francis Fukuyama, som beskriver transhumanismen som en av de største truslene menneskeheten står overfor.

– Den kan forrykke alt vår ­demokratiske verdensorden bygger på, nemlig at vi er grunnleggende like.

LES OGSÅ: Science fiction kan drive teknologiutviklingen, mener professor.

Motspråk

Teologien kan skape­ andre fortellinger om mennesket, som vekter andre argumenter.

– Augustin advarer mot å ville realisere himmelriket på jorden. Dette er en viktig vaksine mot utopismen, grunnet i den teologiske forståelsen av at mennesket er ufullkomment, men perfekt, sier Lunde.

Eivor Oftestad mener teologien tilbyr et annet syn på mennesket.

– Hvis ikke teologien kan tilby et motspråk, hvem kan det da? spør hun.

Teologiens språk handler om Gud og menneskets relasjon til ham. Oftestad mener de kristne bør være frimodige i å presentere sitt menneskesyn, og hva som er umistelig ved mennesket.

– For det første må man spille på lag med menneskelig erfaring, som all god teologi gjør, sier hun.

– For det andre må man være frimodige om at det kristne menneskesynet er et alternativ som har hatt noe verdifullt å komme med gjennom to tusen års kulturhistorie. Det handler om hva som er menneskets mål, utover å bare ville unngå aldring og smerte, sier Oftestad.

LES OGSÅ: Den nye generasjonen ateister er mer positive til religion.

Sekulær gyldighet

Erik Lunde­ mener det er viktig at teologene bruker et teologisk språk, men mener også at han som driver med politikk må gå fram på en annen måte. Han trekker fram filosofen Michael Sandel, og hans bok The Case Against Perfection, fra 2004.

– Sandel påpeker at det er vanskelig å argumentere mot det å søke perfeksjon, men han snur det på hodet og sier: Hvis vi ­begynner å designe barn for at de skal bli sterkere og smartere, for å svare på foreldrenes og samfunnets forventninger, så endrer vi grunnleggende det å være et menneske og å få barn: Livet blir ikke lenger en gave, men noe som skal oppfylles andres forventninger.

For Lunde er Sandel et eksempel på hvordan allmennetiske argumenter kan korrespondere sterkt med kristen tenkning.

Forflatning

Merete Thomassen mener det er en iboende drift hos mennesket å ville unngå ­lidelse. Selv har hun slitt med en medfødt hoftefeil og har i dag to proteser som gjør at hun er smertefri og kan leve som normalt.

– For 50 eller 100 år siden ville jeg ha levd som ufør, med mye smerter, sier hun.

Hun mener det er et forhandlingsspørsmål hva som er et godt, leveverdig liv, og hva som er en usunn flukt fra smerte.

– Det er vanskelig å si noe ­absolutt om dette, men vi må være ekstremt forsiktige, sier hun.