Milliardkrise før budsjettstart

Forhandlingene om en budsjettavtale skal starte tirsdag. Og etter at KrF la frem alternativt budsjett der forslaget er å betale gildet med nær ni milliarder i økte skatter og avgifter, øker alvoret:

• Sentrale aktører i forhandlingene påpekte overfor Vårt Land alt før KrF-budsjettet kom at det i år ville bli krevende å vri frem «ledige» storbeløp til sentrumspartienes satsinger. Regjeringens budsjett hadde nemlig ingen store skattekutt eller andre satsinger de kunne snu på.

• KrFs budsjett med å øke skatte- og avgiftsnivået for å finansiere hjertesaker, er uspiselig teknikk for Høyre og Frp. At KrFs største «innsparing» er økt moms på godteri, gir motparten snevert valg.

LES OGSÅ: KrF bygger hinderløype for de blåblå

Flyttesjau

– Hvert år har partene maktet å flytte på en god del penger. Det er for tidlig å si om dette blir vanskeligere i år, sier Høyres Nikolai Astrup, leder av finanskomiteen og personen som fremover har regjeringens hovedansvar for å lande en budsjettavtale.

Men KrFs budsjettpakke fikk kjølig mottakelse i Høyre og Frp. En viktig grunn til det er at viktige biter i den blir krevende å forhandle.

Spørreraid

Vårt Land har gjennomgått budsjettspørsmålene som både Venstre og KrF har bestilt svar på fra Finansdepartementet. Gjennom slike spørsmål kan partiene få beregninger over hva kutt eller påplusninger vil koste. Summen av svar med kalkyler og regnestykker er også en slags skjult verktøykasse til innsparinger underveis i forhandlingene.

Men i KrFs bunke er det ikke noen spørsmål om omprioriteringer som kan vri opp «nye» penger i milliardklassen. Fremstøtet om å hente inn 1,9 milliarder på godterimoms var i følge KrF selv hentet fra Senterpartiets spørsmålsbunke.

LES OGSÅ: Ap og KrF vil redde prestestillinger

Frp-irritasjoner

Poser og fly

Venstre fisker i sterkere grad ut beregninger fra departementet for å kutte og vri summer til annet bruk. I år har de eksempelvis kartlagt kostnadene ved dagens AFP-ordning.

Partiet presenterer budsjettalternativet sitt på mandag, og i disse dokumentene har Høyre og Frp vært på idéjakt før. Forslaget om en flyseteavgift under forhandlingene høsten 2015 ble hentet derfra, selv om Venstre selv ikke hadde dette som noe spisset forhandlingskrav.

I sluttspurten dette året var de 1,1 milliardene fra den omstridte avgiften noe av det som reddet budsjettenigheten. På samme måte som Venstres og KrFs plastposeavgift bidro året før.

Milliontriks

I sluttfaser av forhandlinger kan gjerne avgiftsjusteringer på «null-komma-et-eller-annet» eller økte utbytter fra statlig virksomhet frigjøre hundremillioner til satsinger. Men for alle de fire forhandlingspartene er denne typen pengejakt tøffere i år:

• I praksis har Høyre, Frp, Venstre og KrF én uke mindre til å forhandle på, grunnet frister som er satt.

• Mange av «triksene» og skjulte bakveiene til frigjøring av budsjettpenger er alt oppbrukt i tidligere budsjettår.

LES OGSÅ: KrF vil gi mer til alternative skoler

Høyre-optimisme

Høyres Nikolai Astrup mener regjeringens budsjett ble så godt mottatt at det er håp om enighet:

– KrF og Venstre står jo bak mange av de viktigste satsingene, blant annet innen samferdsel.

– Men skulle KrFs budsjettønsker måtte betales av nedkuttinger i stedet for avgiftsøkninger, vil milliardkuttene i statsbudsjettet bli svært store?

– Det er riktig, svarer Astrup.

KrF-leder Knut Arild Hareide sier partiets alternativ slett ikke er noen «krokfot» på regjeringen.

– Mange forslag hos oss står nok ikke høyt oppe på Høyres og Frps lister. Men plastposeavgift og flyseteavgift sto den gang ikke høyt på deres lister heller. Vi stiller ikke noe ultimatum om hva som kan diskuteres, sier han.