Nyheter

MF-professor straffer DNB

Professor Marion Grau ved Menighetsfakultetet er så opprørt over DNBs engasjement i byggingen av oljerørledningen i USA at hun vil ikke være kunde i banken.

– Jeg har sagt opp kontoen min i DNB som er med på å finansiere oljeledningen gjennom indianerreservatet Standing Rock i Nord-Dakota. Vi kan alle gjøre noe, skriver Marion Grau i et innlegg på Verdidebatt i onsdagens papiravis.

I DNB erkjenner informasjonsdirektør Even Westerveld at oljeledningsutbyggingen i USA engasjerer mange kunder sterkt. DNB er en av 19 banker som finansierer prosjektet. Den delvis statseide banken har ytt 2,8 milliarder kroner i samlede lån, melder Fivas.

– Hvor mange kunder har forlatt DNB i protest mot dette prosjektet?

– Det har vi ikke oversikt over. De fleste som tar kontakt er mest opptatt av å gi oss tilbakemelding og si hva de mener, sier Westerveld. Men han opplyser at banken har fått noen oppsigelser som er knyttet til Standing Rock.

LES MER OM STRIDENS BAKGRUNN: Strid i hellig land

Drikkevann

Amerikanske selskap skal bygge og drifte en 190 mil lang oljeledning fra Nord-Dakota til Illinois. Men fordi ledningen skal gå over land tilhørende reservatet til indianerstammen Sioux Nation – og under Missourielven, som er eneste drikkvannskilde for folkegruppen, har utbygging ført til enorme protester, særlig fra urfolk verden rundt.

– Når denne saken er blitt så stor, handler det delvis om at olje­ledningen er blitt selve symbolet på de mange kraftutbyggingene som kommer i konflikt med interessene til urfolk, interesser som handler om hellig land. I Standing Rock samler man seg både politisk og religiøst, sa religionsviter og professor Siv Ellen Kraft til Vårt Land sist uke.

Akkurat som Marion Grau har Kraft besøkt protestleiren i Nord-Dakota, som har vokst kraftig siden den ble etablert i april.

«Miljørasisme»

Professor Grau forteller at oljeledningen skulle egentlig gå et annet sted.

– Men den hvite majoriteten nektet. De var betenkt over faren for drikkevannet. Dermed ble planen omgjort. Det som videre skjedde er typisk for miljørasismens dynamikk: Ledningen ble lagt til et område med folk som ikke var så ressurssterkt og som ikke kunne forsvare seg på samme måte, skriver Grau.

Protestantene som har samlet seg i reservatet Standig Rock er blitt røft behandlet av store politistyrker som er blitt sendt dit.

– Det smerter å være ubevæpnet og bli møtt med politi med krigsutstyr på eget land.

Grau har ikke barer vendt DNB ryggen i protest mot engasjementet i Nord-Dakota. Hun har også ryddet på andre områder i privatøkonomien:

– Jeg oppdaget at noen av mine pensjonspenger var investert i selskapet Enbridge, som er med på å bygge oljeledningen. Jeg hadde ingen anelse om dette. Nå har jeg solgt aksjene.

Oppmerksomheten rundt DNBs lån har fått bankledelsen til å gå en ekstra runde. DNB vil «bruke sin posisjon til å påvirke til en mer konstruktiv prosess for å finne løsninger på konflikten som har oppstått». Banken har også tatt initiativ til en uavhengig vurdering av hensynet til urfolks rettigheter i prosjektet.

LES MER: Overveldet av interessen for urfolk og forsoning

Ros

Informasjonsdirektør Westerveld forteller at banken har fått mye ros for dette utspillet, særlig fra USA.

– Men fortsatt er det mange som kontakter oss og uttrykker stor utålmodighet.

– Hva ønsker denne gruppen?

– De mener at bankene må trekke sine investeringer og lån fra prosjektet.

– Kan det skje?

– Vi har sagt at vi ønsker å bruke vår rolle til å påvirke prosessen positivt, men dersom det ikke fører frem vil vi vurdere videre finansiering av prosjektet.

I går kom meldingen om at Dakota Access Pipeline utsettes, utbyggerne skal konferere med berørte urfolk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter