Nyheter

- Mer kunst i kirken 
- mindre byråkrati

Eyvind Skeie vil styre penger direkte til kunst og kultur. Han mener kulturrådgivere som Tore Dvergastein representerer unødig byråkrati i kirken. Dvergastein svarer på kritikken.

Bilde 1 av 3

Eyvind Skeie tar til orde for å opprette et Kirkens Kulturfond og vil hente pengene ved å kutte i antall kulturrådgivere i Den norske kirke. En av dem, Tore Dvergastein i Tunsberg bispedømme, imøtegår Skeies påstander.

– Skal kirken kvitte seg med kulturrådgiverne, Eyvind Skeie?

– Ikke nødvendigvis alle, men bare én månedslønn for en kulturrådgiver kan være et stort løft for en kunstner med en god idé. En større del av midlene bør gå direkte til kunstnerisk virksomhet, gjennom for eksempel en stipendordning. Midlene må flyttes fra byråkratene til dem som skaper kunsten. Jeg kjenner unge mennesker med kirkebakgrunn som har betydelig kunst- og kulturkompetanse, som ville søke til kirken med sine uttrykk – hvis det fantes midler til dem. Det ville­ gi en kulturell oppblomstring i kirken, sier forfatteren.

LES OGSÅ: – Kirkens forhold til kunst på prioriteres, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

Horisont

Hans erfaring er at levebrødet som kunstner må hentes utenfor kirken.

– Men hjertet mitt har alltid vært i kirken, som har vært ­hovedarena for mitt kunstneriske virke. Det er fint å jobbe innenfor en utvidet horisont, men det hadde ikke gjort noe om mulighetene hadde vært enda større innenfor den kirkelige rammen, tenker han.

– Den politiske viljen som lå bak opprettelsen av kulturråd-giverstillingene var flott, nå henger det litt i løse luften. I 2017 blir kirken fristilt og ansvarlig for egne budsjetter, det er en gylden ­anledning til å dele ut kortene på nytt. Da må det tenkes helhetlig og klokt, og man må ha vågemot til å prioritere kunsten høyt, mener Skeie.

Nettverk

Som kulturaktør har han sett lite til kulturrådgiverne.

– Jeg sier ikke at de har gjort en dårlig jobb, men det er litt påfallende at de ikke har drevet mer nettverksvirksomhet mot de aktørene som leverer kunst og kultur inn i kirkelige rammer.

Eyvind Skeie har sittet i en rekke komiteer og fordelt penger.

– Søkeprosesser skaper ­bevissthet og virvler opp nye ideer, fordi utøverne blir tvunget til å tenke grundig gjennom hva de vil utvikle.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Det er ikke spesielt dyrt å dele ut penger, det kan gjøres enkelt og uten mye byråkrati. I Tekstforfatterfondet (Kopinor-midler) deler vi ut 3 til 4 millioner kroner årlig til norske forfattere. Det har bidratt til nyskaping i sjangre fra visesang til kirkemusikk. I et Kirkens kulturfond må kirken selv bidra med midler. Hvis man rasjonaliserte i kulturrådgiverordningen, ville man kunne frigjøre millioner – som frisk kapital til nyskapende kultursatsing. Og det vil være frisk arbeidskapital for den virksomheten de driver. Kulturrådgiverne kan ha en koordinerende og rådgivende funksjon, men det er ikke behov for en i hvert bispedømme, hevder Skeie.

Struktur

Seniorrådgiver for kultur i Tunsberg bispedømme, Tore Dvergastein, kjenner seg ikke igjen i det ineffektive spillet Eyvind Skeie beskriver.

– Jeg bruker ikke tiden min på å flytte papirer. Kulturrådgiverne skal profesjonalisere og stimulere bredden i kirkelig kunst- og kulturvirksomhet. Vi har bidratt til å styrke feltet, sier han.

– Vi trenger ressurser som kan hjelpe gode ideer frem til et konkret resultat. Det nytter ikke bare med god vilje. Vi trenger en struktur for å utvikle og vedlikeholde kulturlivet i kirken. Det er avgjørende for kirkens rolle og troverdighet, mener Dvergastein.

– Noen må gjøre veggene mellom teologi og kunst gjennomtrengelige, vi må skape nettverk der folk beveger seg ut og inn. Det bør skape en fruktbar samtale rundt, sier han.

LES OGSÅ: - Kultur i kirken er mer enn kakepynt

Bredde

Han viser til at både profesjonelle og semiprofesjonelle aktører søker om midler og produksjonsstøtte direkte fra for eksempel Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere, dette går ikke via bispedømmene.

– De store miljøene og aktører som Eyvind Skeie greier å ta seg frem i landskapet av fond og bevilgende myndigheter. Men mange mindre aktører har ikke den kompetansen, sier han og påpeker at ordet byråkrati også kan forstås som likebehandling.

– Jeg skal være lett å treffe – og lett å unngå, de ressurssterke menighetene trenger ikke å ta veien om meg, sier han.

Han viser til at det er mange ledd før et kulturuttrykk kommer ut i et kirkerom.

Trenger hjelp

– Idé og initiativ oppstår lokalt, men særlig små aktører trenger drahjelp. Fra idéfase til sluttprodukt kan vi bidra med gjennomføringskraft. Det handler om å gi nye prosjekter riktig forankring, utvikle ideer og koble forskjellige­ kunstneriske miljøer. Vi kan være sparringpartnere og bidra med prosesskraft, slik at gode ideer kan gjennomføres uten at noen brekker nakken. Vi gir ­legitimitet og status til prosjektene, både i søkeprosessen og når de skal «selges» ut, sier Dvergastein og viser til et sterkt økende antall som søker kulturarrangementer i kirken.

– I all ydmykhet tror jeg kulturrådgiverne er en viktig brikke i å utvikle og vedlikeholde kulturlivet i kirken, avslutter han.

LES MIN TRO-INTERVJU: Kristin Gunleiksrud Raaum tror Jesus vil spørre: Er det noen slemme barn her?

Bred front

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum avviser at kulturrådgiverne driver med kirkelig byråkrati.

– De bygger opp og utvikler arbeidet med kunst og kultur i kirken. Jeg ser frem til å ta opp kirkens kultursatsing på bred front, det planlegges som egen sak til kirkemøtet. Jeg har vært tydelig på at jeg vil gjøre kunst og kultur til satsingsområde. Et konkret eksempel på det er de betydelige midlene vi har bevilget til kunstneriske produksjoner i forbindelse med reformasjonsjubileet, sier Kirkerådets 
leder.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter