Mer bispevalgkamp i Danmark

ROSKILDE, DANMARK: – Det har vært eksempler på hard tone i diskusjonene, kanskje særlig mellom forslagsstillerne til bispekandidater, sier Peter Fischer-Møller, biskop i Folkekirken i Danmark, til Vårt Land.

Han erfarte selv dette da han var kandidat til bispeembetet i Roskilde stift:

– Det så imidlertid ut til at den harde tonen skremte folk, sier Fischer-Møller.

Ingen nordisk blåkopi

Han synes det er interessant at Den norske kirke nå vurderer å innføre en variant av rent bispevalg, lik ordningene man har i lutherske folkekirker i de andre nordiske landene.

LES MER: Vil beholde ordningen med omfattende prosess

Men det er ikke tale om en norsk «blåkopi» verken av den danske eller de andre nordiske bispevalg-modellene.

Valgene i disse landende foregår i bispedømmene:

I Sverige, Finland og Island med like mange leke og geistlige stemmeberettigede, i Danmark med langt flere lekfolk enn prester med stemmerett. I Danmark blir bispekandidatene heller ikke nominert av et bispedømmeråd, men ved at minst 75 personer i det ­aktuelle bispedømmet foreslår en kandidat.

– Hva mener du er styrke og svakheter ved den danske valgordningen?

– Styrken ved den danske modellen er at det er menighetsrådene som har den avgjørende innflytelse, på samme måte som det er de som avgjør hvem som skal bli menighetsprester. Svakheten kan være at det kan være vanskelig for fløyene i dansk kirkeliv å få valgt en biskop. Ordningen vår ­favoriserer nok også kandidater som har en lengre preste- og prosteerfaring. Det kan være vanskeligere for fagteologer fra universitetene å komme i betraktning, svarer Peter ­Fischer-Møller.

LES MER: Er biskopene for like?

Sikring av teologisk nivå

Han synes den folkekirkelige bispevalgordningen i Danmark fungerer godt:

– Men det er noen som mener at dagens ordning ikke i tilstrekkelig grad sikrer det teologiske nivå. Det er derfor kommet forslag om endringer slik at de teologiske fakulteter i Århus og København på en ­eller annen måte kan bidra til en eller annen form for «prekvalifisering» av kandidatene. Det er også noen som synes det er for hardt å være bispekandidat, fordi opptakten til bispevalget ofte begynner mer enn et halvt år før valget finner sted.

I svaret til Kirkerådets ­høring om ordning for utpeking av biskoper, tar Den norske kirkes Presteforening til orde for at det skal avholdes tilsvarende offentlig utspørring av kandidatene. Dette mener PF bør skje for å styrke «hensynet til kvalifisert vurdering av kandidatene».