Mener vi er blitt redde for å dø naturlig

Konsekvensene er at mange får unødvendig ubehag, lidelse og sorg før de dør, mener Liv-Ellen Vangsnes, overlege på Sykehuset Østfold.

– Det virker som om vi, både leger og allmennhet, er blitt redde for å la mennesker dø naturlig, sier hun.

Overbehandling

Vangsnes mener problemet er at det skjer mye overbehandling. Svært gamle eller svært syke pasienter behandles med full intensivbehandling, selv om pasientenes prognose er dårlig og de oftest dør.

– Konsekvensen er at mange mennesker gjennomgår et langvarig intensivopphold forbundet med mye ubehag, lidelse og sorg før de dør, sier Vangsnes.

Denne måneden skrev hun om tematikken i en kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening. Kommentaren utløste et skred av tilbakemeldinger fra andre leger, som roser henne for å ha satt ord på noe viktig.

Gjenopplivet

Til Vårt Land forteller Vangsnes at det ikke lenger er uvanlig at de på intensivavdelingen får inn svært gamle pasienter fra sykehjem, gjerne med demens, som har fått hjertestans og er blitt gjenopplivet.

– Dermed flyttes de til sykehus for intensivbehandling, selv om sannsynligheten for å overleve er minimal. Hvis de overlever, vil de som regel være dårligere etterpå, sier hun.

Hun påpeker at problemet ikke bare gjelder for sykehjem. Også på sykehuset ligger det mange alvorlig syke pasienter i livets sluttfase som, etter hennes mening, i mange tilfeller kobles til krevende maskinell pustestøtte og annen avansert behandling, til tross for elendige prognoser.

– Det blir mer en forlengelse av døden, enn av livet. Pasientene dør tilkoblet slanger og pusteapparater isteden for å få en mer naturlig død, kun med lindrende tiltak.

LES OGSÅ: – Kreft er den beste måten å dø på

Ubehagelig

Vangsnes understreker at det gis lindrende behandling til pasienter som får intensivbehandling.

– Likevel er det mye ubehag forbundet med intensivbehandling. For eksempel det å ha en slange gjennom halsen for å være tilkoblet en pustemaskin er ubehagelig, sier Vangsnes.

Dødsønsker

Hun etterlyser at leger både på sykehus og sykehjem blir flinkere til å snakke med pasienten og eventuelt pårørende når det blir klart at de nærmer seg livets slutt: Å spørre pasienten om «Hvordan ønsker du å dø?»

– Det er viktig at dette gjøres før pasienten er blitt for syk til å komme med sine ønsker. At helsepersonell foreksempel vet om en pasient ønsker å gjenopplives eller ikke vil kunne spare mange for mye lidelse og sorg, sier legen.

Vangsnes mener vi må innse at ofte kan lindrende tiltak være bedre enn livsforlengende behandling.

– Det kan gjøre de siste dagene av livet verdt å leve.

LES OGSÅ: Gi opp – og dø en verdig død!

Vanskelig å si stopp

Reidar Pedersen er forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Han var med å skrive den nasjonale veilederen for når livsforlengende, intensivbehandling bør startes og stoppes. Han støtter Vangsnes.

– Helsepersonell synes nok det er lettere å fortsette å behandle enn å stoppe behandlingen. Det er også vanskelig å kommunisere til pårørende hvorfor behandlingen skal avsluttes, sier Pedersen.

Han tror den medisinske utviklingen og våre forventninger til den er en av årsakene.

– Medisinsk kan vi stadig gjøre mer, og tilbud skaper økt bruk og også overforbruk. Noen ganger setter man i gang mye utredning og behandling, selv om man burde latt være.

Også han mener en løsning er å snakke med pasient og pårørende om døden før situasjonen blir akutt.

– Legen må fortelle hva han tenker, hvilke muligheter som finnes og hvorfor han anbefaler det han gjør. Jeg tror mange eldre ville valgt en roligere død om de ble spurt. Samtidig handler det også om ressursbruk, noen som er ekstra utfordrende, sier Pedersen.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tør ikke

Foreningen Retten til en verdig død ble startet for å jobbe mot overbehandling og mer involvering av pasienten og pårørende. De mener det har skjedd forbedringer siden foreningen ble dannet i 1977.

– Men det er fremdeles mange som behandles medisinsk selv om det ikke er noe håp, sier foreningens styreleder Ole Peder Kjeldstadli.

Han tror mange ville fått en bedre utgang på livet om de fikk en slik samtale.

– Vår erfaring er at mange leger ikke tør å snakke med pasienten om døden, selv om det er åpenbart at pasienten nærmer seg slutten av livet. Det er viktig å bli involvert tidligere og få komme med sine egne tanker og ønsker samt ble lyttet til, sier Kjeldstadli.

LES OGSÅ: Baby døde på hans vakt

Verdig død

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen, generalsekretær i organisasjon Menneskeverd, er enig i at det fremdeles er behov for å bli enda bedre på slike forberedende samtaler.

– Det handler om at man skal la pasienten skal få dø av den sykdommen man har, sier Thoresen.

Hva som er en god og verdig død, synes hun likevel er vanskelig å svare på.

– Det er veldig individuelt og derfor er det viktig at pasienten og pårørende forberedes. Da vil få sagt hva de ønsker.

LES OGSÅ: – Det fryktelige kan skje alle også den perfekte