Mener «mobilmirakel» håner Gud

«Over hele verden stiller folk seg det samme spørsmålet i møte med nød og ondskap: «Hvor er Gud?». De ber om at Gud skal gripe inn for stanse sulten, fattigdommen, sykdommen, volden, undertrykkelsen, krigen. Men det onde blir ikke borte.

Så kommer altså denne mannen og hevder at den Gud man ropte til under Holocaust, kom da mobiltelefonen gikk i stykker. Det er lett å le av Svein-Magne Pedersen. Men han er en bedrager, som tjener seg søkkrik på menneskers håp om å unnslippe det vonde.»

Slik formulerer KrF-politiker Erik Lunde seg på Facebook etter at det ble kjent at helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen hevdet at en mobiltelefon ble mirakuløst reparert av Gud under et av møtene hans i Vennesla nylig.

LES MER: Mirakel i teateret

Sårt

– Jeg savner en refleksjon og varsomhet rundt det å gå ut med en slik fortelling. Det virker på meg som et veldig åpenbart forsøk på å skape blest om hans industri, og det synes jeg er trist, forklarer Lunde.

Han tror mange vil synes det er sårt å bli presentert med en slik historie som det Pedersen forteller om, og får støtte fra teolog ved Universitetet i Agder, Bjarte Leer-Helgesen.

– Jeg reagerer på at en ubetydelig materiell gjenstand benyttes for å fremstille egne angivelige helbredelsesmøter som en suksess. Pedersen har et stort ansvar overfor alle de personene som har vært på hans møter, og som har gått skuffet hjem. Nå som han iscenesetter seg selv som en som fikser teknologi på Guds vegne, bør han i anstendighetens navn tilby å tilbakebetale inngangsbillettene og tellerskrittene for alle dem som har blitt skuffet av stiftelsens helbredelsesstrategier.

Gudsbilder

Leer-Helgesen spør seg hvilke gudsbilder som kommuniseres og hva denne påstanden sier om Guds angivelige prioriteringer.

– Verken jeg eller Pedersen har en fasit på det, men nettopp derfor reagerer jeg på hans manglende ydmykhet.

– Hva er et «sunt» gudsbilde å kommunisere?

– En kristen tro vil i de aller fleste tilfeller forholde seg til en Gud som handler aktivt i verden. Jeg har selv sett på forkynnelsen i begravelser. Der har man stort sett fokus på å forkynne en Gud som er med i lidelsen og sorgen, den medlidende Gud. Dette gudsbildet har jeg inntrykk av gir mening også i møte med for eksempel sykdom. Men det er en umulig oppgave å sette grenser for hva en kan tolke som Guds handling, og folks tro vil variere, sier Leer-Helgesen.

Lunde tror det gjengse gudsbildet er at Gud ikke er noe «quick fix».

– Jeg tror de fleste troende ber om både små og store ting, det gjør jeg også. Men samtidig vil de fleste også reflektere rundt hvorfor det finnes ondskap i verden.

LES OGSÅ: Står fast ved Mor Teresas helgenstatus

Mirakler

Lunde fikk i etterkant tilbakemeldinger på innleggene sine fra folk som blant annet fikk inntrykk av at han «gjorde Gud liten».

– Jeg skjønner at det kan tolkes sånn, men poenget er at man ikke kan banalisere disse tingene. Det blir litt det samme som å si at man har hatt «englevakt», men tenk da på de som ikke har hatt det. En bønn er ingen bestilling, mener Lunde.

Atle Ottesen Søvik er teologiprofessor ved menighetsfakultetet og har blant annet forsket på det ondes problem. Han tror det finnes et skille når vi prater om mirakler i kristen tro.

– Jeg tror selv at Gud kan gjøre mirakler, men det er viktig å skille mellom dem som tenker at Gud gjør det ofte og dem som tenker at Gud gjør det sjelden. Det blir fort problematisk hvis du tror Gud griper inn hele tiden fordi det da virker som Gud prioriterer veldig underlig, sier han.

Forandring

Han forklarer at tenker man at det er noe som skjer sjeldent, så blir det lettere å forsvare ting som åpenbaringer, Jesu mirakler og profetene – som er en sentral del av det kristne gudsbildet.

– Det er også et spørsmål om Gud er en detaljstyrende gud eller om han styrer etter naturlover. Da vil det siste være lettere å forsvare.

– Er gudsbildet i endring?

– Jeg synes kanskje å merke en større sensitivitet i forbindelse med for eksempel påstander om å ha hatt englevakt. Men samtidig opplever jeg også en større åpenhet for at det er mer mellom himmel og jord enn det som kan forklares. Forskjellen er kanskje at det Pedersen driver med er koblet til penger, i kontrast til for eksempel Snåsamannen, sier Søvik.

LES MER: I tegnopphisselsens tid

Ikke motsetning

I fjor sommer skrev pater i St. Dominikus, Haavar Simon Nilsen, en kronikk i Vårt Land i forbindelse med «mirakelpredikanten» fra ­Mosambik som etter sigende vekket døde til live. Han uttalte blant annet at «mirakelreligion står i sterk motsetning til klassisk kristen tro».

Det er ikke Søvik helt enig i.

– Det er tydelig forskjell på religion og magi, og det er en motsetning mellom å bruke en trylleformel for å oppnå et mål og å tilbe Gud. Så sånn sett er jo mirakelreligion i motsetning til klassisk kristen tro. Men vi må heller ikke glemme at mirakler alltid har hatt en sentral plass i kristendommen.

Vårt Land har vært i kontakt med Svein-Magne Pedersen, men han hadde ikke anledning til å svare på anklagene.