ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Mener misjonen la grunnen for demokrati

– Misjonærene fortalte at både kvinner og menn har like rettigheter til utdannelse og arbeid, og at ­fattige og rike er like mye verdt, sier professor Marianne Skjortnes.

ANNONSE
ANNONSE

Demokrati-funn

  • Den amerikanske sosiologen Robert D. Woodberry har forsket på hvilken betydning protestantiske misjonærer har hatt på demokratiutviklingen ulike steder i verden — som i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
  • Misjonens innflytelse på etablering av demokratier har vært både direkte og indirekte, fastslås det i et sammendrag fra Kelloggs Institute for International Studies.
  • Dette skjedd gjennom ­utdanning, masseproduksjon av lærebøker og opplæring til politisk deltakelse.
Nyhet

Den amerikanske sosiologen Robert D. Woodberry, tilknyttet Kellogg Institute for international studies, har forsket på hvilken betydning protestantiske misjonsorganisasjoner har hatt på dannelsen av demokratier.

Under et reformasjons­seminar i Bergen forrige uke presen­terte han konklusjonene. Bergens ­Tidende skriver at et av ­funnene Woodberry gjorde, var at protestantiske misjonærer som ­primært var ute etter å frelse mennesker, også har vært sterkt medvirkende til etablering av stabile demokratier. Blant ­annet understreker han viktigheten av at alle — uansett om de var fattige eller rike, kvinner eller menn — skulle lære å lese og skrive, viktige forutsetninger for å kunne delta i demokratiske organer.

Fikk innflytelse

Professor Marianne Skjortnes ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelig høgskole Stavanger (tidligere Misjonshøgskolen) kjenner seg igjen i Robert D. Woodberys observasjoner og konklusjoner. Hun har selv vært på Madagaskar, både som misjonær og som sosialantropolog.

– Kristent utviklingsarbeid og misjon har gitt og gir noe nytt for mange. Mennesker er fortalt at alle, både kvinner og menn, har like rettigheter til for eksempel utdannelse og arbeid, og at fattige og rike er like mye verdt. Uansett kjønn har folk fått delta aktivt i ulike organisasjoner og aktiviteter i kristelig regi, sier Skjortnes.

– Hvordan så du dette konkret på Madagaskar?

– Ikke minst ved at både kvinner og menn lærte å lese og ­skrive, få utdanning og delta i arbeid utenfor hjemmet. ­Dette skapte en enormt stor selv­bevissthet og tro på seg selv, både som individer og gruppe. De ­erfarte at de hadde noe de skulle sagt, og at de kunne være med å ha innflytelse.

LES OGSÅ: Mener protestantisk tro gjør Norge godt å bo i

Kolonier

– Har misjonærer også bremset demokratiutviklingen, ved at de har vært mer på kolonimaktenes og styresmaktenes side enn på innbyggernes?

– En del steder har misjonen vært på kolonimaktenes side. For i det hele tatt å få lov til å være til stede, har de tilpasset seg myndighetenes ønsker. Men på ­Madagaskar var det for eksempel misjonærer som etablerte allmenne skoler, der de insisterte på at alle skulle få lære å lese og skrive på sitt eget språk. 

Hun mener dette har vært svært viktig for vanlige folks deltakelse på ulike samfunnsområder.

Religiøs begrunnelse

Skjortnes mener også at lutherske ­misjonærer bidro til at inn­grodde ovenfra og ned-holdninger — som at innfødte ikke kunne få lederstillinger og at kvinner ikke skulle ha like rettigheter som menn — ble endret. 

– Hvor mye nytt er det i Woodberrys påstand om at misjonen har hatt en positiv innflytelse på utvikling av det han beskriver som liberale demokratier?

– For meg er ikke dette overraskende, slik jeg har sett ­luthersk misjon. Sammenlignet med andre organisasjoner og ­utviklingshjelp bidrar misjonen til at mennesker får et ekstra perspektiv: Gudsrelasjonen gjør at folk får en kraft og en styrke som gjør at de ønsker å innrette livet på nye måter. Utviklingsarbeid med en religiøs forankring er opptatt av mer enn for eksempel inntekter og brutto ­nasjonalprodukt. Mennesker som er berørt av den kristne tro får en religiøs begrunnelse for deltakelse. Jeg har sett hvordan lokale lutherske kirker er blitt talerør for folk — kirkene har gitt mennesker et håp når de kanskje har mistet arbeidet eller andre forutsetninger for et godt liv ikke har vært til stede.

LES KOMMENTAR: «499 år etter Luthers teser er katolikker og protestanter enige om rettferdiggjørelsen. Men har det hatt noen betydning?»

Kjønn

Skjortnes mener det er viktig å tegne et nyansert bilde av misjonens konsekvenser.

– Ikke alt har vært like positivt. Blant annet kan det noen steder ha vært vanskelig å få gjennomslag for at kvinner skal ha like rettigheter som menn — tradisjonelle kjønnsrollemønstre er ofte blitt sementert, kanskje med teologiske begrunnelser.

Publisert: 19. mars 2017
ANNONSE
Nyhet

Den amerikanske sosiologen Robert D. Woodberry, tilknyttet Kellogg Institute for international studies, har forsket på hvilken betydning protestantiske misjonsorganisasjoner har hatt på dannelsen av demokratier.

Under et reformasjons­seminar i Bergen forrige uke presen­terte han konklusjonene. Bergens ­Tidende skriver at et av ­funnene Woodberry gjorde, var at protestantiske misjonærer som ­primært var ute etter å frelse mennesker, også har vært sterkt medvirkende til etablering av stabile demokratier. Blant ­annet understreker han viktigheten av at alle — uansett om de var fattige eller rike, kvinner eller menn — skulle lære å lese og skrive, viktige forutsetninger for å kunne delta i demokratiske organer.

Fikk innflytelse

Professor Marianne Skjortnes ved fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag ved VID vitenskapelig høgskole Stavanger (tidligere Misjonshøgskolen) kjenner seg igjen i Robert D. Woodberys observasjoner og konklusjoner. Hun har selv vært på Madagaskar, både som misjonær og som sosialantropolog.

– Kristent utviklingsarbeid og misjon har gitt og gir noe nytt for mange. Mennesker er fortalt at alle, både kvinner og menn, har like rettigheter til for eksempel utdannelse og arbeid, og at fattige og rike er like mye verdt. Uansett kjønn har folk fått delta aktivt i ulike organisasjoner og aktiviteter i kristelig regi, sier Skjortnes.

– Hvordan så du dette konkret på Madagaskar?

– Ikke minst ved at både kvinner og menn lærte å lese og ­skrive, få utdanning og delta i arbeid utenfor hjemmet. ­Dette skapte en enormt stor selv­bevissthet og tro på seg selv, både som individer og gruppe. De ­erfarte at de hadde noe de skulle sagt, og at de kunne være med å ha innflytelse.

LES OGSÅ: Mener protestantisk tro gjør Norge godt å bo i

Kolonier

– Har misjonærer også bremset demokratiutviklingen, ved at de har vært mer på kolonimaktenes og styresmaktenes side enn på innbyggernes?

– En del steder har misjonen vært på kolonimaktenes side. For i det hele tatt å få lov til å være til stede, har de tilpasset seg myndighetenes ønsker. Men på ­Madagaskar var det for eksempel misjonærer som etablerte allmenne skoler, der de insisterte på at alle skulle få lære å lese og skrive på sitt eget språk. 

Hun mener dette har vært svært viktig for vanlige folks deltakelse på ulike samfunnsområder.

Religiøs begrunnelse

Skjortnes mener også at lutherske ­misjonærer bidro til at inn­grodde ovenfra og ned-holdninger — som at innfødte ikke kunne få lederstillinger og at kvinner ikke skulle ha like rettigheter som menn — ble endret. 

– Hvor mye nytt er det i Woodberrys påstand om at misjonen har hatt en positiv innflytelse på utvikling av det han beskriver som liberale demokratier?

– For meg er ikke dette overraskende, slik jeg har sett ­luthersk misjon. Sammenlignet med andre organisasjoner og ­utviklingshjelp bidrar misjonen til at mennesker får et ekstra perspektiv: Gudsrelasjonen gjør at folk får en kraft og en styrke som gjør at de ønsker å innrette livet på nye måter. Utviklingsarbeid med en religiøs forankring er opptatt av mer enn for eksempel inntekter og brutto ­nasjonalprodukt. Mennesker som er berørt av den kristne tro får en religiøs begrunnelse for deltakelse. Jeg har sett hvordan lokale lutherske kirker er blitt talerør for folk — kirkene har gitt mennesker et håp når de kanskje har mistet arbeidet eller andre forutsetninger for et godt liv ikke har vært til stede.

LES KOMMENTAR: «499 år etter Luthers teser er katolikker og protestanter enige om rettferdiggjørelsen. Men har det hatt noen betydning?»

Kjønn

Skjortnes mener det er viktig å tegne et nyansert bilde av misjonens konsekvenser.

– Ikke alt har vært like positivt. Blant annet kan det noen steder ha vært vanskelig å få gjennomslag for at kvinner skal ha like rettigheter som menn — tradisjonelle kjønnsrollemønstre er ofte blitt sementert, kanskje med teologiske begrunnelser.

Publisert: 19. mars 2017
ANNONSE

Demokrati-funn

  • Den amerikanske sosiologen Robert D. Woodberry har forsket på hvilken betydning protestantiske misjonærer har hatt på demokratiutviklingen ulike steder i verden — som i Asia, Afrika og Latin-Amerika.
  • Misjonens innflytelse på etablering av demokratier har vært både direkte og indirekte, fastslås det i et sammendrag fra Kelloggs Institute for International Studies.
  • Dette skjedd gjennom ­utdanning, masseproduksjon av lærebøker og opplæring til politisk deltakelse.