Nyheter

Mener bråk om kirkerom truer enhet

Ortodokse kristne gravde selv ut kjelleren i Majorstuen kirke for å ha et sted å være. Da kirkevergen i Oslo byttet lås i døren, ble minoritetskirkens forhold til Den norske kirke vanskelig.

Bilde 1 av 2

– Vi føler det som et overgrep. Dette er Goliats forsøk på å ødelegge David.

Fader Johannes Johansen legger ikke fingrene mellom når han skal beskrive sitt forhold til kirkevergen i Oslo. Oslo kirkelige fellesråd har bedt Hellige Nikolai menighet flytte ut av kjelleren i Majorstuen kirke mens den blir pusset opp og får nytt ventilasjonsanlegg.

Hva er problemet?

• Ifølge fader Johannes Johansen fikk menigheten en ubegrenset og vederlagsfri bruksrett da de skrev kontrakt i 1939. Kirkevergen vil nå kreve husleie.

• Menigheten frykter at de må dele lokalet med andre, og det er problematisk siden et ortodoks kirkerom er vigslet og ikke skal brukes til annet enn gudstjenester.

• Bråket ødelegger ortodokses relasjon til Den norske kirke, mener fader Johannes.

Sjokk

– Vi har vært der i 78 år. For oss var det et sjokk da kirkevergen kom med sitt pålegg om at vi skulle ut i løpet av to måneder. For oss har kirkelokalet en historisk verdi og en affeksjonsverdi. Denne kirken er livmor for den ortodokse kirke i Norge i moderne tid. Alle andre ortodokse menenigheter i Oslo har kommet ut av vår menighet der, sier Johannes Johansen.

Fader Johannes Johansen er opprørt over at Hellige Nikolai menighet er tvunget ut av sine lokaler.

Han bærer tittelen arkimandritt, som er en høyere tittel blant ortodokse prester.

LES OGSÅ: Ortodokse kristne minnes 'den røde terroren'

Ødelegger

Johansen betrakter affæren som en utkastelse. Kjellerkirken har vært et sterkt symbol på et praktisk, økumenisk fellesskap som fram til nå har vært uten konflikter, mener han.

– Vi synes det er veldig leit at det vil ødelegge forholdet til Den norske kirke.

– Hva ødelegges?

– Det ødelegger for tillit og en stemning. Kirkevergen er ikke bare et administrativt kontor, men representer Oslo bispedømme og kirken i Oslo. De som vi har hatt et forhold til i Den norske kirke bryr seg ikke, sier fader Johannes.

– Ukristelig

Han hadde forventet mer støtte fra andre kristne. Menigheten har deltatt på den felleskristelige Bønneuken for kristen enhet, og Johannes Johansen har vært med på å starte Norges kristne råd.

– Vi har sett på det som viktig å være i et kristent fellesskap, ha tillit til hverandre og stille opp for hverandre.

– Hvem skulle stilt opp for dere?

– De som vi har hatt å gjøre med gjennom årene bør vel se at dette er en urettferdig og veldig ukristelig måte å gjøre tingene på.

Når arkimandritten møter representanter fra Den norske kirke vil han si at de ortodokse hadde forventet støtte og forståelse. Det gjelder også Oslo biskop, som han oppfatter som øverste myndighet for kirkevergen.

Hellig

– Jeg kan ikke fri meg fra tanken at de ikke har forstått hva kirkerommet betyr og hvordan det har oppstått, sier fader Johannes.

Ortodokse betrakter kirkerommet og inventaret som mer hellig enn protestanter er vant til. For eksempel er alteret innviet med relikvier og med «bønner i lange baner», som fader Johannes uttrykker det. Inn til alterrommet, gjennom veggen som kalles ikonostasen, har bare presten og assistenten adgang.

– Hvilken rolle spiller deres forståelse av hellighet for de sterke følelsene?

– De spiller helt klart en rolle. Dette er som om noen vanhelliger det som vi selv har vært forsiktige med, og som vi har vernet om.

Migrantstøtte

– Har dere for liten religiøs fintfølelse for hva andre oppfatter som hellig?

Spørsmålet går til Robert Wright, kirkeverge i Oslo.

– Det er mulig spørsmålet kan besvares med et ja, men samtidig bruker vi mye tid på å legge til rette for ulike migrantmenigheter. Majorstua kirke rommer for eksempel en stor etiopisk ortodoks menighet.

– Er det klokt å la en uenighet om et lokale ødelegge forholdet mellom ortodokse og lutheranere?

– Jeg skjønner ikke hva de snakker om. De bruker en form for polemikk som jeg ikke vil gå inn. Når de blander flere ting sammen, er det vanskelig å komme videre, sier Wright.

LES OGSÅ: Troen og revolusjonen

Museum

Hellige Nikolai menighet bygget ny kirke på Teisen i Oslo i 2003, men ønsker å bruke kirkerommet på Majorstua til enklere gudstjenester. Dessuten vil de der innrede et museum med ting fra menighetens start. Dette regnes som den første innvandrermenigheten i Norge.

De fikk tillatelse til å lage et kirkerom i kjelleren mellom kirken og kirketårnet. Men kontrakten er borte. Den refereres bare til i ulike papirer. Når de krever eksklusiv rett til lokalet, gjør de det ut fra hevd og god tro, ifølge fader Johannes.

– Jeg har ikke møtt noen andre som hevder at de har en evigvarende kontrakt, også etter at de har fått sitt eget kirkebygg. Jeg ønsker at vi skal møtes for å ta praten, ikke ta den gjennom mediene, sier Wright.

Fader Johannes er oppgitt over at ikke kirkevergen har tatt imot invitasjon om å møte dem. Kirkevergen peker imidlertid på et brev fra menighetens advokat som poengterer at all kontakt skal gå gjennom dem.

– De som kjenner meg vet at jeg aldri sier nei til å møte noen, sier Robert Wright.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter