Nyheter

Marsjen blir til mens de går

Hervé Berville vil bli folkevalgt for Emmanuel Macrons parti. Han er ikke alene.

27-åringen fra Côtes-d'Armor i Bretagne har lagt alt annet til side for å bli med i politikken og er et typisk eksempel på president Emmanuel Macrons politiske bevegelse: Nye ansikter, mange unge og mange uten politisk erfaring i bagasjen. Sammen vil de kapre flertallet i nasjonalforsamlingen. Det ser lysere ut enn de aller fleste trodde for få uker siden, inkludert presidenten. Macron selv skal ha sagt at med så mange noviser, blir det en jobb å ha kontroll på alle sammen.

Friskt pust

Hervé Berville blir sannsynligvis en av dem. Han er født i Rwanda, og ble fire år gammel adoptert av et fransk par.

– Jeg vil være et friskt pust og bringe et nytt syn på politikken, sier Berville. Han har studert økonomi, jobbet for det franske utenriksdepartementet i Mosambik, blant annet.

Berville tror ikke det handler om hvor gammel du er, eller hvor lang fartstid du har i parlamentet.

– Det handler om å ville være med å forandre livene til folk. Frankrike ønsker en ny generasjon i politikken, sier han.

LES OGSÅ: Fransk verdivalg

Metode

Dagen etter at Emmanuel Macron vant presidentvalget, ble hans unge bevegelse En Marche! (Fremad!) gjort om til et parti: Republique en Marche (Republikken på vei).

– Det et parti, men det er først og fremst en metode. Det sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban. Metoden, eller ideen, tiltrakk mange fra starten, er en ny måte å drive politikk på i Frankrike: Fra grasrota.

– En Marche! opprettet en haug lokallag, som hele tiden har vært svært aktive, engasjerte og begeistrede. De har sendt sine politiske forslag til hovedkontoret i Paris, som har hørt dem, stilt spørsmål tilbake – og meislet ut program ut fra det. Det har vært dialog mellom bunn og topp. Macron har sagt det selv: Han hadde aldri vunnet uten lokallagene og den dynamikken de skapte, sier Orban.

Prøvestein

De siste meningsmålingene (som var svært presise under presidentvalget) tyder på et flertall på mellom 350 og 415 av de i alt 577 setene for Macron og hans nye parti.

Hvordan her dett skjedd? Mange velgere er så lei de etablerte at de stemmer på noe nytt, nesten til enhver pris, sier Franck Orban. Han ser et skifte, hvor en rekke politikere blir erstattet av en helt ny generasjon, som 27-åringen fra Bretagne.

LES OGSÅ: Katolikker uventet maktfaktor i Frankrike

Feilfri image

Den ferske presidenten har gjort det bra, særlig utenlands. Det mener Kjerstin Aukrust er en av grunnene til at han seiler i så kraftig medvind foran morgendagens valg.

– Han har framstått nærmest feilfri utad, utenfor Frankrikes grenser, sier hun, og trekker fram håndtrykket med Donald Trump, «Make our planet great again», og møtene med Angela Merkel. Innenriks har det vært noen flere skjær i sjøen.

– Høyresiden har ikke klart å markere seg tydeligere i valgkampen, og mange fra partiet Les Républicains vender seg dessuten til Macron, sier Aukrust. Hun er førsteamanuensis i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.

– De konservative som har sagt at de ikke ønsker å være i opposisjon, kaller seg «de konstruktive». De vil gjøre det beste for landet, og vil se bort fra tidligere partigrenser, barrierer og krangler, og ta i mot den utstrakte hånden fra Macron.

– Hans framgang har gått på bekostning av alle. Ytre venstres Jean-Luc Mélenchon har gjort en langt dårligere valgkamp enn før presidentvalget. Sosialistpartiet er helt utradert. Nasjonal Front og Marine Le Pen var ute i flere uker, sammenfatter Aukrust.

LES OGSÅ: Frykter for demokratiet i Europa

Balansegang

Men hva er egentlig politikken til Macron? Det er vanskelig å få helt grep på. Franck Orban kaller ham «et politisk objekt det er vanskelig å identifisere».

– Målet deres er å komme forbi den klassiske høyre-venstre-aksen i politikken. For å gjøre det, tar Macron det han mener er de beste elementene fra det moderate høyre og det moderate venstre, og setter dem sammen. Politikken hans er en balansegang mellom liberalisme og sosialdemokrati.

– Den ligner på den skandinaviske, sosialdemokratiske modellen, nærere den danske.

For bra?

Får Macron og hans parti rent flertall, trenger han ikke forholde seg til de andre partiene. Men et flertall kan bli for stort. Et demokrati må ha en opposisjon, ellers mister nasjonalforsamlingen sin relevans, sier Franck Orban.

Det samme understreker Kjerstin Aukrust. Hun minner om at det i første runde av presidentvalget faktisk var fire kandidater med ganske lik oppslutning. Gjør Macron rent bord, vil det ikke vise det egentlige mangfoldet i opposisjonen. Det blir ikke debatt, ingen motstand.

LES OGSÅ: I skyggen av Wilders

Demonstrasjoner

Men motstanden må kanaliseres et sted. Første prøve blir arbeidsloven, som Macron vil liberalisere og gjøre mer «fleksibelt». Mer makt til bedrifter, mindre til fagforeningene, og svekket stillingsvern.

– Skal han lykkes, må han ha med den sosialdemokratiske pilaren: Muligheter til omskolering, etterutdanning, sikre at folk ikke faller utenfor trygdesystemet, sier Orban. Han tror det blir en tøff runde.– Risikoen er svært stor for at den sosiale protesten havner på gata, med store demonstrasjoner.

Kjerstin Aukrust er enig: Det kan komme til å ta helt av på gatene i Frankrike i sommer, tror hun.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter