Markerer avstand

Foran kirkevalget i Den norske kirke i fjor var frontene skarpe mellom dem som kjempet for innføring av likekjønnet vigsel og dem som kjempet imot. Vårt Land samlet Sturla Stålsett og Egil Morland, frontfigurer på hver sin side av debatten, til intervju rett før kirkemedlemmene gikk til urnene.

Det kom tydelig fram at de to leste en del bibelvers på svært ulike måter. Samtidig – og kanskje nettopp derfor – var de enige om at det da forestående valget var et skjebnevalg for Den norske kirke.

– Åpen folkekirke har mobilisert for å få flest mulig til å gi dem mandat til å endre kirkens lære på et viktig punkt, sa Morland.

– Valget gjelder hvordan Den norske kirke skal være kirke i det norske folk. Når vi nå går fra en statskirke til en folkekirke er det viktig at folk opplever at de hører hjemme i den, og at deres ord har vekt, sa Stålsett.

– Den store læredebatten i norsk kristendom de siste årene har handlet om homofilt samliv, sier Sven Thore Kloster, stipendiat ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: – Den norske oversettelsen sier «kjemp», men på arabisk betyr det «drep dem»

LES OGSÅ: Nå ber han om «dialog og fred»

Calmeyergatelinjen fra 1920

Debatten om islamsk lære pågår for fullt mellom organisasjonen Islam Net og de tre muslimske samfunnsdebattantene Linda Noor, Shoaib Sultan og Ali Chishti. Debatten har dreid seg blant annet om homofili, barns hijabbruk og islamske privatskoler. Til syvende og sist, altså islamsk lære og hvem som skal ha rett til å definere islam i Norge.

Det finnes flere liknende læredebatter fra kristne sammenhenger i Norge. Den kanskje viktigste er det som er kjent som Calmeyergatelinjen, resultatet av et møte i 1920. Her var 950 delegater fra ulike grupperinger i Den norske kirke samlet til møte og bestemte at man ikke skulle inngå noe form for frivillig samarbeid med dem man mente brøt med deres syn på den bibelske autoriteten. I praksis betydde dette at man brøt samarbeidet med mange prester.

– Lærespørsmål betyr mye for mange

I mai i år valgte Misjonssambandet (NLM) å distansere seg fra Den norske kirke etter Kirkemøtets avgjørelse om å gå inn for likekjønnet vigsel. Uttalelsen fikk stor oppmerksomhet fordi NLM brukte begrepet «Løgnkirken» om Den norske kirke.

– Vi opplevde at det var helt nødvendig å si tydelig ifra, sier generalsekretær i NLM, Øyvind Åsland.

I uttalelsen fra Åsland og flere andre ledere i NLM sto det: «Ved å lære at homofilt samliv kan velsignes av kirken, er kirken blitt en løgnkirke som aksepterer en livsførsel som Bibelen entydig advarer imot». Senere beklaget Åsland bruken av ordet «løgnkirke».

– Lærespørsmål handler om temaer som betyr mye for mange. Da har vi ansvar for å veie ordene vi bruker. Det er store viktige ting vi snakker om og presisjonsnivået er veldig viktig, sier han og legger til:

– Ekteskapsspørsmålet var veldig viktig i denne saken, men det var også større bakenforliggende ting som handler om hvilken autoritet vi tillegger Bibelen.

Skrifttolkning vs. erfaring.

– Både innen kristendom og islam får man ofte debatter mellom ulike skrifttolkninger, og debatt om hvordan man skal vekte skrifttolkning og erfaring, sier Sven Thore Kloster.

Det har også ofte blitt diskutert om læredebatter skal tas «internt» eller i full offentlighet, påpeker han. Den norske kirke har blitt tvunget til å forholde seg til en større offentlighet enn for eksempel frikirker. Og muslimsk debatt har ofte foregått bak lukkede dører. Dette mener han er i endring.

– Intern maktkamp og diskusjon i muslimske miljøer pågår ikke lenger bak lukkede dører i like stor grad. Det er et gode. Som kristen mener jeg at lære som ikke tåler dagens lys er ikke verdt noe. Med debatt får vi se at religion er noe som lever i samfunnet.