Må vie de med nytt juridisk kjønn

– Ut fra ekteskapsloven kan jeg ikke se at norske prester har reservasjonsrett, sier leder i Presteforeningen, Martin Enstad.

I fjor giftet for første gang et transkjønnet par seg i folkekirken i Danmark. Ikledd svarte blondekjoler gikk Cecilia Mundt og Isabel Storm opp kirkegolvet i St. Bendts Kirke i Ringsted og gav hverandre sitt ja. De er begge født biologisk som menn, men står i dag registrert som kvinner, ifølge Kristeligt Dagblad.

I Norge kan det nå bli enklere juridisk å skifte kjønn. På mandag behandles lovforslaget som innebærer at kjønnsskifte skal være basert på egen opplevelse av kjønn. Det skal ikke lenger stilles krav om en bestemt diagnose eller medisinsk behandling.

– Nå tar vi enkeltmennesket på alvor. Alle skal få lov å være den de er, mener helseminister Bent Høie (H).

Betent diskusjon i Danmark

For to år siden trådde en liknende lov i kraft i Danmark. Ved å sende inn et søknadsskjema til myndighetene, vente i seks måneder – en såkalt refleksjonsperiode – kan man bekrefte skjemaet og blir registrert som det ønskede kjønnet. En uke etter at loven trådde i kraft hadde 123 personer søkt om juridisk kjønnsskifte, ifølge Kristeligt Dagblad.

Loven gav samtidig fart på en betent diskusjon: Kan prester si nei til å vie personer som har foretatt et juridisk kjønnsskifte?

Nei, mener et samlet bispekollegium i Folkekirken.

– Når man har fått myndighetenes godkjennelse til å skifte personnummer, da er det av biskopenes oppfatning at vedkommende er å betrakte som tilhørende det tilsvarende kjønn.

Det går frem i et brev som biskop i Københavns Stift, Peter Skov-Jakobsen, sendte til kirkeministeren i fjor, ifølge Kristeligt Dagblad.

Kan ikke reservere seg i Norge

Folkekirken har lange tradisjoner for å frita prester som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å foreta vigsler av samkjønnede par eller gjengifte. Et juridisk kjønnsskifte faller imidlertid ikke inn under reservasjonsretten, skriver Skov-Jakobsen.

Heller ikke i Norge har prester lov til å reservere seg, ifølge leder i Presteforeningen, Martin Enstad.

– Jeg kjenner ingen konkrete saker hvor dette har vært tema, men ut fra ekteskapsloven kan jeg ikke se at norske prester reservasjonsrett, sier han.

I § 13 i ekteskapsloven står det at en vigsler i Den norske kirke kan «nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn».

– Et par med to ulike kjønn, som har foretatt et juridisk kjønnsskifte, faller utenfor denne lovteksten, sier han.

LES MER: – Staten bør ikke få bestemme kjønnet ditt

Viktig å ta debatten

Enstad mener imidlertid debatten bør starte et annet sted:

– Jeg regner med at vi kommer til å møte flere slike par i tiden fremover. Dette er en gruppe som ofte har opplevd ting som vanskelig og krevende, som mobbing og utenforskap, både i kristne og andre sammenheng. Da har det viktig at vi møter dem med respekt.

– Er vigselsnekt av denne gruppen prinsipielt annerledes enn for eksempel å nekte å vie homofile eller fraskilte?

– Både som kirke og i samfunnet for øvrig har vi lenge hatt en forutsetning om at biologisk kjønn er det samme som juridisk kjønn. Å forholde seg til kjønnsbegrepet i vårt samfunn er ikke enkelt lengre. Dette er en samtale som det er viktig at kirken tar opp.

Biskopenes preses, Helga Haugland Byfuglien, har ikke vært borti problemstillingen tidligere, men sier at Den norske kirke «anerkjenner juridiske kjønn».

– Har norske prester reservasjonsrett når det gjelder vigsel av mennesker som har foretatt juridisk kjønnsskifte?

– Vi i kirken har tradisjoner for å gi prester anledning til ikke å vie fraskilte. Slik vil det også være i tilfellet med likekjønnede par. Andre problemstillinger knyttet til kirkevigsel løses kollegial, men kirken har plikt til å vie alle som ønsker det, sier hun.

Må respektere folk for det kjønnet de har

Leder i Åpen Folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, «ser på det som helt naturlig» at Den norske kirke forholder seg til personer med det kjønnet de offisielt er registrert med.

– Dette mener jeg dreier seg om hvordan kirken skal møte og ta imot hele menneske. Da må man jo faktisk respektere folk for det kjønnet de har, sier han, og legger til:

– Samtidig har vi i Den norske kirke lagt oss på en linje hvor prester har fått samvittighetsfrihet fra å vie fraskilte og likekjønnede par. Hva det betyr konkret i møte med mennesker som skifter juridisk kjønn må vi nesten komme tilbake til.

LES MER: Åpner for tredje kjønn

Innføre et tredje kjønn

Espen Ottosen er blant dem som har reagert kraftig på regjeringens forslag om å gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn. Han er styreleder i tankesmien Skaperkraft, og mener en bedre løsning kan være å innføre et tredje kjønn, uttalte han til Vårt Land i fjor.

– Jeg er for å ivareta gruppen det gjelder, og tenker ikke at vi må beholde dagens regelverk. Men det ville faktisk vært mindre radikalt å innføre et tredje kjønn. Slik at den som fysisk sett er en mann, som føler seg som kvinne, kunne brukt et tredje kjønn, sier Ottosen. Han legger til at det også er veldig radikalt, men at det kanskje­ ville vært bedre.

Kristelig Folkeparti mener barnas beste ikke er godt nok ivaretatt i regjeringens forslag til ny lov om endring av juridisk kjønn. Det var tirsdag Helse- og omsorgskomiteen avga sin innstilling om lovforslaget om endring av juridisk kjønn.

LES MER: Ola (7) kan bli Kari (7)