Må velge mellom troen og partiet

– Partimedlemmer får ikke søke verdier og tro i religion. Partimedlemmer bør være komplett marxistiske ateister og adlyde partiets regler og tro, sa Wang Zuoan til kinesiske Global Times sist lørdag. Han er direktør for den kinesiske statens administrasjon for religiøse affærer (SARA), og advarte om at religiøs praksis blant partimedlemmer ikke vil gå upåaktet hen.

– Statlige representanter som har en religiøs tro, bør gi slipp på denne. De som motsetter seg dette vil bli straffet av partiet, skrev Wang, og hevdet at utlandske krefter har brukt religion til å infiltrere Kina.

Kommunistpartiet bekrefter dermed en regel om at religiøs tilhørighet er forbudt for partiets medlemmer.

LES OGSÅ: Liu Xiaobo var inspirert av Nietzsche og Sartre

Knallhard strek mot religiøsitet

– Uttalelsen minner om at det ikke greit å ha en kjent, religiøs tilhørighet som reiser spørsmål om bindinger, sier Hans Jørgen Gåsemyr. Han er postdoktor ved Universitetet i Bergen, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) og forsker på kinesisk politikk.

– Politikerne må være «rene», de kan ikke ha noen svin på skogen. Medlemmer av partiet skal ikke ha andre autoriteter enn partiet selv, sier Gåsemyr.

Han ser signalene Kommunistpartiet sender i sammenheng med det interne valget om fire måneder.

– De setter en knallhard strek i forkant av valget. Dette kan sende et signal til de som ønsker å bli valgt inn i november, sier Nupi- og UiB-forskeren.

LES OGSÅ: 'Liu Xiaobo sloss for det kinesiske folket'

Flere religiøse i Kina

Antall mennesker med religiøs tilhørighet har økt jevnt i Kina over lang tid. Til tross for forbudet har religiøsitet også spredd seg Kommunistpartiets rekker. På starten av 2000-tallet kom det fram at flere høytstående partimedlemmer tilhørte den nyreligiøse bevegelsen Falun Gong.

– Dette ble sett på som en farlig kult av Kommunistpartiet. Politikerne skal ikke være moralsk forpliktet til noen andre enn partiet, sier Gåsemyr og forteller at partiet har vært opptatt av å stramme inn mot religiøse bindinger internt etter dette.

Han understreker at det ikke er religion i seg selv som er problemet for Kommunistpartiet.

– Ikke-religiøse organisasjoner som frimurerlosjen ville også blitt uglesett. Det skal ikke være noen konkurrerende lojalitetsbånd man kan stille spørsmål ved, sier Gåsemyr.

LES OGSÅ: Andelen ikke-­troende i verden raser

– Det handler om samfunnskontroll

Heidi Østbø Haugen er postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har forsket på kristne menigheter i Kina. Hun ser Kommunistpartiets utspill i sammenheng med en bredere strategi for å få kontroll over sivilsamfunnet.

– Hvorfor er religion så skummelt for Kommunistpartiet?

– Kommunistpartiet har i stor grad tolerert folkelig religiøsitet, og det er mye troende i Kina i dag. Men når religion blir organisert, begynner det å bli skummelt. For eksempel blir huskirker for eliten fort politiske nettverk partiet kan miste kontroll over, sier Haugen.

Hun mener partiets motstand mot religiøsitet blant medlemmene sine også handler om identitet.

– På den ene siden er det et ønske om å slå tilbake mot vestlige idealer. Religion er en av flere fronter, sier Haugen.

Samtidig mener hun at dette også er et tegn på økt kinesisk selvtillit.

– Det har generelt gått svært godt i Kina de siste årene, og dette har skapt et rom for å løfte frem sin egen linje. Avstand fra religion har vært en del av denne linjen, sier Haugen.