Nyheter

Lysbakken overrasket over motstand

SV-leder Audun Lysbakken trodde ikke folk skulle stå opp mot forsøk på å hindre undertrykking.

– Det er rart å se hvor sterkt enkelte er mot en utredning av hvordan vi kan stå opp for de menneskene som tar kampen mot undertrykking og sosial kontroll. Jeg har en enkel oppfordring til motstanderne: Vent i det minste til dere har sett utredningen.

10. juni fikk SV flertall på Stortinget for å utrede muligheten for å frata trossamfunn økonomisk støtte om de oppfordrer til lovbrudd, finansieres av stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, eller begår «andre alvorlige forhold».

Menneskerettighetene trumfer trolig

– Det er så mange menneskerettslige problemer ved SVs forslag at en heller bør se på andre tiltak, sier Ingvill Thorson Plesner, seniorforsker ved Norsk senter for menneskerettigheter, til Vårt Land mandag.

Lysbakken legger vekt på at ingen vil foreslå noe som er i strid med menneskerettighetene.

– Norge har ikke noen plikt til å finansiere organisasjoner eller trossamfunn som oppfordrer til lovbrudd. En utredning vil ikke foreslå noe som er i strid med menneskerettighetene eller Grunnloven, det er nettopp derfor SV foreslo en solid utredning av saken, sier SV-lederen.

SVs mål er å ramme holdninger i dyp strid med menneskerettigheter og demokrati, samt trossamfunn som hemmer integrering og driver sterk sosial kontroll.

Kulturtilskudd en løsning

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen, advokat og direktør ved International Law and Policy Institute (ILPI), sa tidligere i juni til Fri Tanke at det rent menneskerettslig ville være lettere om staten definerte så mye som mulig av tilskuddene til Den norske kirke som tilskudd til felles kultur istedenfor tilskudd til religion.

– Staten kunne for eksempel definere alle tilskudd til kirkebygg, seremonier og andre ting i Den norske kirke som tilskudd til felles kulturarv, istedenfor tilskudd til Den norske kirke som religiøst trossamfunn. Det ville ha redusert beregningsgrunnlaget, slik at alle de andre fikk mindre. Men da ville man ramme alle tros- og livssynssamfunnene likt, og ikke bare det spesifikke trossamfunnet man kanskje var ute etter, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter