– Vi har hatt uventet og gledelig fremmøte fra både kirkelig og «ikke-kirkelig» hold, sier Ragna Sofie Grung Moe, seniorrådgiver kultur i Bjørgvin bispedømme og en av de ansvarlige bak prosjektet Reformasjonsbyen Bergen.
I 2017 skal Martin Luther og reformasjonen markeres over hele verden. Kristeligt Dagblad skrev i forrige uke at responsen på arrangementene rundt omkring i Europa har vært vekslende.
LES OGSÅ: Protesterer mot 'reformasjonspropaganda'
Tysk fiasko
Blant annet var det ventet 500.000 besøkende til en påkostet reformasjonsutstilling i Wittenberg. Så langt er det kun 70.000 som har løst billett.
– Folk jeg møtte var forundret og skuffet over at ikke flere menigheter i Tyskland og lokale kirkefolk møtte opp, forteller Grung Moe, som har vært på nevnte utstilling og beskriver den som «fantastisk».
Det etterlatte inntrykk var likevel av en markering som «tyskere flest stilte seg utenforstående til».
Lutherfestdagene i Bergen, som ble arrangert i mars i år, endte til sammenligning med å gå over all forventning. I løpet av marshelgen deltok nærmere 5500 mennesker på et eller flere av byens reformasjonsarrangementer.
I forkant uttrykte flere kirkefolk at de var usikre på om opplegget var «kirkelig nok», rett og slett fordi man prøvde å nå så bredt som mulig.
– Det var en god plattform for å få med seg aktører fra miljøer som ikke vanligvis går i kirken, sier Grung Moe.
Nesten rekord
Det er ikke bare i Bergen at reformasjonsmarkeringen har vært vellykket. Norsk Folkemuseum åpnet i mars en utstilling om reformasjonens betydning i 1500-tallets Norge.
Ansvarlig for utstillingen, Geir Olav Stensrød, forteller om gode besøkstall, og da de påsken markerte reformasjonen gjennom en påskekrim for barn, hadde museet sitt nest høyeste påskebesøk noensinne:
– Vi kom selv frem til at reformasjonen var noe vi ønsket å markere, og tok selv initiativ til samarbeid med både Den norske kirke og Universitetet i Oslo.
LES MER: Erna Solberg krever toleranse i møte med de andre
Bred oppslutning
Der det tyske reformasjonsjubileet har vært et statlig anliggende, har organiseringen i Norge først og fremst vært overlatt de ulike bispedømmene gjennom egne komiteer.
Leder av hovedkomiteen i Agder og Telemark bispedømme og seniorrådgiver kultur, Tone Klev Furnes, er svært fornøyd med det de har oppnådd på Sørlandet så langt.
– Utstillingen Sola Gratia i Drammens museum har hatt mer enn 5000 besøkende så langt. I høst vil den flyttes til Telemarksgalleriet på Notodden, og vi håper på god oppslutning der også.
I tillegg ba komiteen Tore Thomassen om å lage en produksjon til den kulturelle skolesekken med utgangspunkt i Martin Luther og reformasjonen.
LES MER: Sola Gratia – kunsten som gjorde oss til protestanter
Synliggjøre folkekirken
Resultatet ble forestillingen Det banker, som er blitt sett av flere tusen skolebarn i løpet av våren.
– Målet var at jubileet i vårt bispedømme skulle markeres bredt innenfor flere fagfelt, og at det skulle nå et stort publikum. Det mener vi at vi har oppnådd, sier Klev Furnes.
Videre påpeker hun at den muligheten menigheter og andre har hatt til å få sine programposter med i Kirkerådets plan for jubileet har vært avgjørende.
– Det gir en forståelse av at dette er et stort og viktig jubileum for Norge. Det vi har lagt vekt på i søknadene er at vi skal nå et stort publikum og synliggjøre visjonen om at folkekirken engasjerer seg i samfunnet.