Losjene vinner nye medlemmer

– Vi har funnet en form som treffer.

Ordene kommer fra Morten Buan som er tilknyttet den lukkede ordenen Odd Fellow. Der er han daglig leder, men akkurat den tittelen synes han blir for triviell. I Odd Fellow, som i dag teller 22.500 medlemmer, er det høytid og verdighet som gjelder. Det innebærer bruk av hemmelige ritualer som har sin opprinnelse for opp mot 300 år siden, bekledning spekket med symbolikk, samt titler av det konservative slaget.

– Hos oss kalles jeg kanselli­sjef, sier Buan, som også kan titulere seg som Stor Sire. Det betyr at han er øverste leder for ordenen som har som formål «å utbre vennskapets, kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene».

Vekstperiode

De eldste losjene­ og ordenene i Norge har røtter tilbake til 1700-­tallet. Fortsatt lever de i beste velgående.­ Medlemstallene i Odd Fellow har de siste ti årene vært stabile, med unntak av noen år med en mindre nedgang. Akkurat nå er de i en vekstperiode, men ikke av vesentlig betydning. Samtidig rekrutterer de i underkant av 1.000 nye medlemmer hvert år, ifølge Buan.

Vårt Land har også vært i kontakt med Den norske Druidorden som kan fortelle at medlemstallet deres har doblet seg de siste 20 årene, fra 1.500 medlemmer til i dag rundt 3.000.

– Hvert år får vi omlag 150 nye medlemmer. Mange av medlemmene er selvfølgelig godt voksne,­ noe som medfører naturlige ­avganger. Men vi opplever like­vel en liten økning, sier Erik Eriksen, kansellist i Den norske Druidorden.

Fast holdepunkt

I Den Norske Frimurerorden har de sett en nedgang i medlemstallet de siste­ åtte-ti årene. I 2008 utgjorde­ de rundt 18.000 frimurere. I fjor hadde de 17.200 betalende medlemmer.

– Vi ser imidlertid at denne tendensen nå synes å snu. De seneste årenes arbeid med ­informasjonsarbeid har gitt positivt utslag, sier pressetalsmann Helge Qvigstad i Den Norske Frimurerorden.

At nordmenn tiltrekkes av ­lukkede ordener forundrer ikke Aslak Rostad. Han er førstelektor ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

– Vi lever i en tid med store kulturelle, økonomiske og politiske forandringer. Organisasjonene fungerer som et fast holdepunkt i en flyktig tid, sier han.

Moralske forbilder

Førstelektoren beskriver ideologien bak losjene som «grunnleggende verdikonservativ». Så å si alle norske ordensselskaper har krav om at medlemmene må gi sin tilslutning til en form for gudstro, men bare noen krever en spesifikk, kristen bekjennelse.

– Alle organisasjonene fremmer også et syn hvor man hevder at samfunnet er preget av et moralsk forfall. Samtidig legger de vekt på at hos dem står tiden stille.

I losjene er dessuten tanken at medlemmene skal kunne trekke seg bort fra samfunnet «en stakket stund».

– På den måten kan man dyrke det man anser som rette, moralske verdier. Deretter skal man gå ut igjen og være moralske forbilder for resten av samfunnet, sier Rostad.

LES OGSÅ: Frister med lukkede religiøse miljøer

Overklasseklubber

Flere av dagens losjer kommer fra USA eller er inspirert av dem. På 1700-tallet startet de opp som sosiale overklasseklubber, men med et rituelt og halvveis religiøst innhold. De gav også sine medlemmer støtte i form av økonomisk forsikring.

– Disse faktorene var ikke fremtredende i Norge da de første ordenene ble importert hit seint på 1700-tallet. I Norge har losjene først og fremst hatt sosiale siktemål og fungerer som møtepunkter. Både den gang og nå er det først og fremst nordmenn fra middelklassen som har blitt rekruttert, forteller førstelektoren.

Frimurerlosjen sto sentralt i unions­forhandlingene­ mellom Sverige og Norge i 1905. Bygningen ga en verdig ramme for de svenske og norske delegatene. Foto: NTB scanpix/arkiv

Uheldige bindinger

Opp gjennom årene har imidlertid losjene vært nødt til å tåle mye pepper. Eks-frimurer Roger Karsten Aase er blant dem som mener Frimurernes virksomhet har dypgripende konsekvenser, både for enkeltpersoner, men også for samfunnet.

I 15 år var han aktiv losjebror, en tilværelse som ifølge ham selv til slutt ble altoppslukende.

– De fleste som blir medlemmer vet ikke hva de går til. Det er en form for sekt som man blir mer og mer dratt inn i, sier Aase, som i 2009 gav ut boka Frimurernes hemmeligheter – Fortalt fra innsida. Her forteller han hvordan han rykket opp i grad­ene, og hvordan medlemmene etter hvert ser på losjeverdenen som det utvalgte samfunn, ­hevder han.

Nettverksbyggingen i losjen mener han skaper uheldige ­bindinger.

Personlig nivå

Førstelektor Aslak Rostad ved NTNmener det finnes områder hvor det vil kunne være legitimt å komme med kritikk av ordensselskapene.

– For eksempel at de er hierarkiske og lite demokratiske, at noen av dem ikke tar opp kvinnelige medlemmer, at deres virksomhet ikke er forenlig med bestemte teologiske vurderinger, eller rett og slett at det hele er snobberi.

Han ser imidlertid ingen grunn til å tillegge dem en dyptgripende betydning for det norske samfunnet.

– En vanlig konspirasjonsteori er at frimurerne står bak alt, men samfunnet er mer komplekst enn som så. I den grad losjene har en betydning er det mer på et personlig nivå, sier han.

Pressetalsmann Helge Qvigstad i Den Norske Frimurerorden ønsker ikke å kommentere kritikken fra Roger Aase.