ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Lønnsløft gjorde vondt verre

Minstelønn skulle sikre tekstilarbeidere en lønn å leve av, men etter innføringen har flere mistet jobben, mens andre har fått dårligere lønnsvilkår.

ANNONSE
ANNONSE

Tekstil i Myanmar

  • Myanmar, som er et av verdens fattigste land, innledet demokratiske og økonomiske reformer i 2011. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner.
  • Landet eksporterte klær og materialer for 1,5 milliarder dollar i 2014. Verdensbanken anslår en vekst i økonomien på 8 prosent i år.
  • Tekstilbransjen er blant de prioriterte markedene for vekst. Internasjonale selskaper, som H&M, Adidas og Gap har etablert seg i landet.
  • Minstelønn for alle sektorer ble innført 1. september. Avtalen sier ingenting om overtid, og gjelder på arbeidsplasser med minst 15 ansatte.
  • Ifølge ILO vil minstelønnen gi en konkurransefordel overfor andre asiatiske tekstilprodusenter, som Vietnam og Kambodsja, hvor minstelønnen er høyere.
  • Kilde: NTB, Reuters, Ap.
Nyhet

I september fikk Myanmar lovfestet minstelønn på 3.600 kyat, om lag 24 kroner, for en arbeidsdag på åtte timer.

Bak avtalen ligger to år med harde forhandlinger mellom fagforeninger og fabrikkeiere.

Svarer med kutt i overtid

Minstelønnen vil kunne heve nivået for mange av de lavtlønnede tekstilarbeiderne i landet.

Samtidig har selskaper i den industrielle sonen i nærheten av storbyen Yangon svart med å kutte i overtid, fordeler og bonuser, melder nyhetsbyrået AP.

LES MER: Lager klær i skakkjørt regime

Framtiden i våre hender (FIVH) er kritiske til at store kleskjeder flytter produksjon til fattige land som Myanmar, hvor arbeidere ofte har svakt vern, samtidig som de ser positivt på at det etableres arbeidsplasser i slike land.

– De internasjonale kleskjedene, som har makt og innflytelse, må være med å sørge for at lover og avtaler blir fulgt opp, sier fagrådgiver Carin Leffler i FIVH.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mistet jobben

Samtidig vil store selskaper kunne bidra med å skape arbeidsplasser. Minstelønnen kan føre til at flere vil investere i det gamle militærregimet, som etter valget i 2010 har utviklet seg i mer demokratisk retning.

– I utgangspunktet er minstelønnen et gode. Den gjør det mulig for tekstilarbeiderne å komme et stykke oppover på lønnstigen. Så viser egne erfaringer, tips og medieoppslag at de likevel ikke får det de har krav på, sier Leffler.

LES MER: Kambodsja innfører levelønn for tekstilarbeidere

I september meldte det asiatiske nyhetsmediet The Irrawaddy at minst én fabrikk hadde stengt og at flere andre hadde redusert arbeidsstyrken. Hundrevis mistet jobben.

Fabrikkeiere mener de ikke har råd til å betale ut minstelønn.

– Vi trodde minstelønnen ville gjøre forholdene bedre, men det har faktisk blitt verre, uttalte den 17 år gamle tekstilarbeideren Thae Ei Kyaw til AP i slutten av oktober.

– Hvis arbeiderne er uheldige, vil de ende opp med lavere lønn. De fleste vil trolig ikke få mer enn de hadde fra før, sier Vicky Bowman i Myanmar Center for Responsible Business til AP.

Hun peker på at fabrikker i Myanmar har store kostnadsutfordringer. De er lite effektive etter år med isolasjon og må importere mye av det de trenger til produksjonen.

Legge press

Svenske Hennes & Mauritz har 13 underleverandører i Myanmar. Sammen med blant annet amerikanske Gap, har kjeden vært en pådriver for minstelønn.

Store selskaper må nå både være med å sikre at arbeiderne får minstelønn og at de fritt kan fagorganisere seg, mener Leffler i Framtiden i våre hender.

– Desto mer press de legger på fabrikkeiere og regjering, jo raskere det vil det kunne skje.

H&M jobber aktivt både på fabrikk- og myndighetsnivå for å sikre arbeidernes fagrettigheter, opplyser bærekraftansvarlig i H&M Norge, Benedicte Eie.

– Alle leverandører må dokumentere at de betaler samtlige ansatte minimum minstelønn. Vi følger opp fabrikkene med jevnlige revisjoner og kontroller, skriver Eie i en e-post.

LES MER: Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere

Dersom leverandørene ikke kan dokumentere at de lever opp til kravet om minstelønn, avsluttes samarbeidet, fortsetter hun.

H&M har i to åpne brev til myndighetene og i møte med arbeidsministeren uttrykt at minstelønnen bør revideres årlig, gjennom kollektive forhandlinger.

Selskapet er selv tilstede i alle produksjonsland og handler aldri gjennom agenter, ifølge Eie.

Ny avtale

H&M, den svenske fagforeningen IF Metall Union og internasjonale Industri all Global Union underskrev 4. november en global rammeavtale for 1,6 millioner arbeidere.

Den skal fremme fagrettigheter og dialog mellom partene i arbeidslivet, og gjelde fabrikker i Kambodsja, Myanmar, Tyrkia og Bangladesh.

– Den er et skritt i riktig retning. Nå må avtalene følges opp aktivt. Ikke minst i Myanmar, hvor få tekstilarbeidere er fagorganiserte, kan dette bli en utfordring, sier Leffler.

Eie viser til at det nå skal etableres nasjonale komiteer som skal overvåke gjennomføringen i alle ledd. Ledere og fagforeningsrepresentanter skal tilbys opplæring, og H&M skal jobbe for at rettigheter blir respektert.

Publisert: 14. desember 2015
ANNONSE
Nyhet

I september fikk Myanmar lovfestet minstelønn på 3.600 kyat, om lag 24 kroner, for en arbeidsdag på åtte timer.

Bak avtalen ligger to år med harde forhandlinger mellom fagforeninger og fabrikkeiere.

Svarer med kutt i overtid

Minstelønnen vil kunne heve nivået for mange av de lavtlønnede tekstilarbeiderne i landet.

Samtidig har selskaper i den industrielle sonen i nærheten av storbyen Yangon svart med å kutte i overtid, fordeler og bonuser, melder nyhetsbyrået AP.

LES MER: Lager klær i skakkjørt regime

Framtiden i våre hender (FIVH) er kritiske til at store kleskjeder flytter produksjon til fattige land som Myanmar, hvor arbeidere ofte har svakt vern, samtidig som de ser positivt på at det etableres arbeidsplasser i slike land.

– De internasjonale kleskjedene, som har makt og innflytelse, må være med å sørge for at lover og avtaler blir fulgt opp, sier fagrådgiver Carin Leffler i FIVH.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mistet jobben

Samtidig vil store selskaper kunne bidra med å skape arbeidsplasser. Minstelønnen kan føre til at flere vil investere i det gamle militærregimet, som etter valget i 2010 har utviklet seg i mer demokratisk retning.

– I utgangspunktet er minstelønnen et gode. Den gjør det mulig for tekstilarbeiderne å komme et stykke oppover på lønnstigen. Så viser egne erfaringer, tips og medieoppslag at de likevel ikke får det de har krav på, sier Leffler.

LES MER: Kambodsja innfører levelønn for tekstilarbeidere

I september meldte det asiatiske nyhetsmediet The Irrawaddy at minst én fabrikk hadde stengt og at flere andre hadde redusert arbeidsstyrken. Hundrevis mistet jobben.

Fabrikkeiere mener de ikke har råd til å betale ut minstelønn.

– Vi trodde minstelønnen ville gjøre forholdene bedre, men det har faktisk blitt verre, uttalte den 17 år gamle tekstilarbeideren Thae Ei Kyaw til AP i slutten av oktober.

– Hvis arbeiderne er uheldige, vil de ende opp med lavere lønn. De fleste vil trolig ikke få mer enn de hadde fra før, sier Vicky Bowman i Myanmar Center for Responsible Business til AP.

Hun peker på at fabrikker i Myanmar har store kostnadsutfordringer. De er lite effektive etter år med isolasjon og må importere mye av det de trenger til produksjonen.

Legge press

Svenske Hennes & Mauritz har 13 underleverandører i Myanmar. Sammen med blant annet amerikanske Gap, har kjeden vært en pådriver for minstelønn.

Store selskaper må nå både være med å sikre at arbeiderne får minstelønn og at de fritt kan fagorganisere seg, mener Leffler i Framtiden i våre hender.

– Desto mer press de legger på fabrikkeiere og regjering, jo raskere det vil det kunne skje.

H&M jobber aktivt både på fabrikk- og myndighetsnivå for å sikre arbeidernes fagrettigheter, opplyser bærekraftansvarlig i H&M Norge, Benedicte Eie.

– Alle leverandører må dokumentere at de betaler samtlige ansatte minimum minstelønn. Vi følger opp fabrikkene med jevnlige revisjoner og kontroller, skriver Eie i en e-post.

LES MER: Lover levelønn til 850.000 tekstilarbeidere

Dersom leverandørene ikke kan dokumentere at de lever opp til kravet om minstelønn, avsluttes samarbeidet, fortsetter hun.

H&M har i to åpne brev til myndighetene og i møte med arbeidsministeren uttrykt at minstelønnen bør revideres årlig, gjennom kollektive forhandlinger.

Selskapet er selv tilstede i alle produksjonsland og handler aldri gjennom agenter, ifølge Eie.

Ny avtale

H&M, den svenske fagforeningen IF Metall Union og internasjonale Industri all Global Union underskrev 4. november en global rammeavtale for 1,6 millioner arbeidere.

Den skal fremme fagrettigheter og dialog mellom partene i arbeidslivet, og gjelde fabrikker i Kambodsja, Myanmar, Tyrkia og Bangladesh.

– Den er et skritt i riktig retning. Nå må avtalene følges opp aktivt. Ikke minst i Myanmar, hvor få tekstilarbeidere er fagorganiserte, kan dette bli en utfordring, sier Leffler.

Eie viser til at det nå skal etableres nasjonale komiteer som skal overvåke gjennomføringen i alle ledd. Ledere og fagforeningsrepresentanter skal tilbys opplæring, og H&M skal jobbe for at rettigheter blir respektert.

Publisert: 14. desember 2015
ANNONSE

Tekstil i Myanmar

  • Myanmar, som er et av verdens fattigste land, innledet demokratiske og økonomiske reformer i 2011. Verdenssamfunnet svarte med å heve sanksjoner.
  • Landet eksporterte klær og materialer for 1,5 milliarder dollar i 2014. Verdensbanken anslår en vekst i økonomien på 8 prosent i år.
  • Tekstilbransjen er blant de prioriterte markedene for vekst. Internasjonale selskaper, som H&M, Adidas og Gap har etablert seg i landet.
  • Minstelønn for alle sektorer ble innført 1. september. Avtalen sier ingenting om overtid, og gjelder på arbeidsplasser med minst 15 ansatte.
  • Ifølge ILO vil minstelønnen gi en konkurransefordel overfor andre asiatiske tekstilprodusenter, som Vietnam og Kambodsja, hvor minstelønnen er høyere.
  • Kilde: NTB, Reuters, Ap.