Nyheter

– Liten smitte fra Catalonia-opprøret

Statsvitere tror ikke smittefaren er stor fra Catalonias uavhengighetskamp til andre separatist-interesser i Europa. – Men mange ledere bekymrer seg for sine egne lands samhold, sier Espen Barth Eide.

Den spanske regjeringen forbereder å avsette Catalonias regionregjering – for så å holde nyvalg. I går demonstrerte 450.000 i Barcelona, og regionpresident Puigdemont sammenligner Spanias opptreden med Francos diktatur.

Stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) skrev nylig en kronikk der han peker på faren for at situasjonen i Catalonia kan utvikle seg til en krise av europeiske dimensjoner.

– I ytterste konsekvens illustrerer denne saken et dypere problem som mange europeiske land har, der det er snakk om regionale krav om selvstyre. Jeg ser ikke for meg noen nært forestående konfliktøkning, og normalt løser man disse spørsmålene gjennom selvstyreløsninger. Men mange ledere bekymrer seg for sine egne lands samhold. Det er også grunnen til at EU så klart støtter sentralregjeringen i Spania, sier han.

Barth Eide mener de katalanske myndighetene har malt seg inn i et hjørne.

– Det kan være grunn til å frykte en «bordet fanger-situasjon», men det er å håpe at man nå kan trekke pusten dypt, sette seg sammen og klare å unngå ytterligere konfrontasjon, sier Barth Eide.

LES MER: Her er det europeiske lappeteppet av sjøvstende-interesser

Separatister

Professor i statsvitenskap, Øyvind Østerud, tror ikke Catalonia-opprøret vil oppildne andre separatistbevegelser i stor grad. Han nevner Flanders og Skottland som de mest nærliggende.

– Men det viser seg jo at katalanerne får sterk motbør fra sentralregjeringen i Madrid, de vil sannsynligvis oppnå så lite at smitteeffekten ikke blir betydelig. De er i tillegg delt på midten i sin egen region, og de har liten internasjonal støtte. Det de kan håpe på er en forhandlingsløsning med noe større grad av selvstyre. At dette ender opp i en løsrivelse fra Spania har jeg liten tro på, sier Østerud.

Han viser til det baskiske separatistopprøret som slo feil da de endte opp i en utstrakt bruk av terror.

– Det slo tilbake på dem selv, og kravet om løsrivelse av Baskerland er helt borte. Men de oppnådde en større grad av økonomisk uavhengighet gjennom forhandlinger. Det er det samme som katalanerne kan håpe på, mener han.

I går var det rådgivende folkeavstemninger i de italienske regionene Lombardia og Venezia, der folk skulle svare på om ønsker å oppnå større grad av selvstyre – og mer råderett over skatteinntektene sine.

– I de italienske regionene er det ikke snakk om løsrivelse. Men felles for de to landene er at noen rike regioner er blitt lei av å subsidiere resten av landet. Der er situasjonen ganske parallell mellom Catalonia og Nord-Italia, sier Østerud.

LES MER: Dronning Isabels arv i fare

Nyvalg

Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitet i Tromsø, Marcus Buck, tror det går mot at sentralregjeringen i Spania for første gang vil bruke paragraf 155.

– Den gir statsminister Rajoys mulighet til å kvitte seg med regionregjeringen, sette inn noen teknokrater til å styre midlertidig, for så å avholde nyvalg. Eneste mulighet for å skulle unngå det, er å la være å erklære uavhengighet, mener han.

– Regionpresident Puigdemont er presset fra mange kanter, og har også motstandere i sitt eget parti mot å erklære uavhengighet. Folket i regionen er splittet, og det skillet finnes også innad i regjeringen, sier Buck.

Han henviser til flere spanske kommentatorer som nå mener at regionpresident Puigdemont bevisst kjører en provoserende strategi.

– De mener at han spekulerer i å bli arrestert, på tross av et fredelig opprør, for å kunne innta en martyrrolle i uavhengighetskampen. Tilhengerne av katalansk uavhengighet er klart innstilt på at kampen skal foregå i fredelig former, mye på bakgrunn av at baskernes terrorgrep ikke førte frem, sier Buck.

Han ser et stort behov for en grunnlovsreform i Spania, særlig når det gjelder lovgivningen om regionenes selvstyre, der en rotete lovtekst har vært en medvirkende årsak til regionsopprørene.

– Det finnes en rekke uklarheter i den territoriale inndelingen av landet, disse lovtekstene og inndelingene ble til i hui og hast etter Franco, i 1979-82. Her er det mye å rydde opp i, ikke minst når det gjelder ulikheter i de regionale rettighetene, særlig angående regionen Andalucia, sier Marcus Buck.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter