Nyheter

Listhaug angriper ‘politisk kirkeasyl’

Innvandringsminister Sylvi Listhaug kritiserer biskopene i Den norske kirke for å bruke kirkeasyl til å fremme sine politiske meninger.

– Spjelkavik-saken viser at kirken agerer politisk. De forskjellsbehandler ved at de lar myndighetene gjerne hente barn fra kirken i forbindelse med en barnevernssak, men vil nekte det når politiet kommer i forbindelse med en asylsak, uttaler innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til Vårt Land.

I forbindelse med en barnefordelingssak søkte en kvinne til Spjelkavik kirke for å hindre at hennes sju år gamle datter ble hentet av barnevernet og overlatt til barnefaren. Saken ble tatt helt til Høyesterett, og i alle rettsinstanser ble det konkludert med at barnefordelingssaken måtte behandles i Spania, der familien bodde før samlivsbruddet.

Torsdag i forrige uke kom den endelige kjennelsen, og dagen etter ble jenta hentet ut av ­kirken av namsmannen. Politiet bisto namsmannen, men siden moren samarbeidet med namsmannen, var det ikke nødvendig å gripe inn. Biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, var delaktig i å avslutte kirkeasylet. Hun hadde blant annet et møte med stab og menighetsråd der politimesteren også var invitert.

– Når rettsprosessen nå var ført til endes, måtte alle ta ­konsekvensene av det. Vi kan ikke og vil ikke sette oss over norsk lov, sa Midttømme til Vårt Land tirsdag.

– Forskjellsbehandling

Sylvi Listhaug mener dette viser at Den norske kirke forskjellsbehandler i kirkeasylsaker på grunn av sine politiske meninger.

– Det er akkurat like gyldige vedtak som fattes i asylsaker som i andre saker. Kirken burde ikke håndplukke hvilke instanser de aksepterer og ikke, fortsetter hun.

Fremskrittspartiet har lenge tatt til orde for å avskaffe kirke­asylet, blant annet er det nedfelt i regjeringserklæringen fra 2013. Bakgrunnen for at politiet ikke henter kirkeasylanter fra kirken, er et rundskriv som ble utstedt av daværende justisminister Grete Faremo i 1993. Men selv om justisminister Per Willy Amundsen er fra Fremskrittspartiet, og dermed har myndighet til å instruere politiet om å gripe inn, har ikke regjeringen planer om å gjøre det.

– Vi skulle gjerne ha fjernet instruksen, men det er det ikke politisk grunnlag for per nå, er meldingen fra Listhaug.

VÅRT LANDS LEDER: Kirkeasyl vil alltid være vanskelig

Rettssikkerhet

Biskop ­Ingeborg Midttømme mener hun ikke forskjellsbehandler kirke-asylanter: Spjelkavik-saken var ferdigbehandlet i det norske rettssystemet, det gjelder ikke alle asylsaker.

– Det er eksempler på at saker ikke er realitetsbehandlet eller at asylsøkeren blir sendt ut før anke er behandlet. Da er ikke sikkerheten og rettssikkerheten ivaretatt, sier hun.

Et utvalg som ble nedsatt av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke i 2014, peker på asylsøkeres rettssikkerhet som en viktig begrunnelse for kirkeasyl. Blant annet viser de til stor omgjøringsprosent når asylsakene tas til retten.

«Kirkeasyl kan gi asylsøkerne en trygg mulighet til å innhente nødvendig informasjon og utforme en omgjøringsbegjæring som gir grunnlag for en reell, ny behandling og vern mot tvangsretur mens de venter på saksutfallet», skriver rådet i sin rapport.

LES KOMMENTAR: Når kirkeasyl rammer andre

– Sikkerhetsventil

Asyl-­advokat Arild Humlen reagerer også på at Sylvi Listhaug blander sammen barnefordelingssaken i Spjelkavik og tilfeller der personer søker til kirken for å unngå utsendelse.

– Det var formelt sett en kidnappingssak, og ifølge Haag-konvensjonen som Norge er forpliktet på, må saken avgjøres i bostedslandet Spania. I tillegg rammer saken tredjepersoner. Jeg forstår godt at kirken ønsket å avslutte dette, sier han.

Saker som handler om oppholdstillatelse er ofte mer uavklarte, og forvaltningsvedtakene til UDI og UNE blir rett som det er kjent ugyldig i domstolene.

– Kirkeasyl er en viktig sikkerhetsventil. Det har i mange tilfeller ført til at personer ikke har fått omgjort sakene sine, sier han.

LES OGSÅ: Kirkeasyl splitter befolkningen

LES OGSÅ: Spår kirkelig strid om innvandring 

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter