Nyheter

– Like skadelig som vold

Psykolog Kari Halstensen tror forkynnelsen i ny-karismatiske menigheter kan svekke medlemmenes selvstendighet og myndighet over eget liv.

– Å leve med trusler over lengre tid, og samtidig miste kontrollen over eget liv, er veldig skadelig. De psykologiske konsekvensene ligner på dem vi ser hos voldsofre, sier Kari Halstensen, psykolog ved Modum Bad.

Halstensen har ikke studert eks-medlemmene fra Sentermenigheten, men kjenner godt til konsekvensene av å vokse opp i lignende trossamfunn.

– Vi vet at trusler kan være like skadelig som fysisk vold. I menigheter vil den største trusselen ofte være at du kan miste relasjonen din til Gud. Konsekvensen av det er eksistensielt ødeleggende.

LES MER: Pinsebevegelsen varsles om psykiske overgrep

Gud og Djevelens tilstedeværelse

De tidligere medlemmene som har varslet Pinsebevegelsens Lederråd om psykiske overgrep i Sentermenigheten i Asker, forteller at livene deres i stor grad ble detaljstyrt mens de var en del av miljøet.

Halstensen tror forkynnelsen i de ny-karismatiske menighetene er med på å gripe inn i folks hverdag.

– Vi snakker om en forkynnelse som legger vekt på både Gud og Djevelens tilstedeværelse i hverdagen, sier Halstensen.

– Hvordan fører dette til detaljstyring av folks liv?

– Leter du etter tegn på tilstedeværelse, så finner du dem. Også i helt hverdagslige ting og situasjoner. Da får hver minste ting stor betydning.

Gruppetenkning

Halstensen forteller hvordan lukkede miljøer med sterk gruppetilhørighet påvirker medlemmenes tankemønster.

– Det er vanskelig å vise uenighet i en gruppe man gjerne vil tilhøre. I en lukket gruppe vil dette føre til ensartet tenkning. Gruppemedlemmene bryter ikke med enigheten i gruppen, og det kommer ikke nye ideer eller kritikk utenfra. Gruppen kan dermed komme til å beholde standpunkter eller avgjørelser det egentlig ikke er grunnlag for, fordi de ikke klarer å tenke lenger enn den enigheten som allerede eksisterer.

LES OGSÅ: Pinseledere overrasket over omfanget

Er dette typisk for religiøse grupper?

– Nei, man finner det overalt i samfunnet, i arbeidslivet og vennegjenger. Vi snakker om helt vanlige, menneskelige mekanismer, sier Halstensen.

LES MER: Tilgivelse må ikke forveksles med blanke ark

Personlig ansvar

Hun forklarer videre hvordan tilhørigheten til en gruppe gradvis kan eliminere det personlige ansvaret hos enkeltmedlemmer.

– Man er ikke lenger et individ med personlig ansvar og myndighet til å handle selvstendig. I stedet er man medlem av et fellesskap som eier alt ansvar og all myndighet.

Det gjør at gruppens leder får mye makt.

– I kombinasjon med autoritært lederskap kan tendensen til gruppetenkning og redusert opplevelse av personlig ansvar bli farlig. Makten konsentreres hos lederen, samtidig som det ikke er klima for kritikk og korreksjon. Gruppens ve og vel avhenger da helt av lederens sunnhet og modenhet.

LES MER: Slik kan religiøst lederskap bli farlig

Tilgivelse

For tre uker siden gikk Ole Bjørn og Raymond Urne ut i pinseavisen Korsets Seier og ba om unnskyldning. Halstein mener en unnskyldning kan hjelpe mange ofre videre, men at den må vises gjennom handling.

– Lederne må vise at de faktisk ønsker å rydde opp. De må ta kontakt med dem som er berørt. I tillegg må menigheten klare å leve med at dette er en del av deres historie og at det vil ta lang tid å bearbeide.

– Flere sier at de blir provosert over ønsket om tilgivelse. Hvorfor?

– Det vil av mange bli oppfattet som en provokasjon. Hvis ledelsen ber om tilgivelse for å selv kunne gå videre, er det en fortsettelse av undertrykkelsen. Ofrene får fortsatt ikke mulighet til å snakke åpent om det som er galt, men må sette punktum for saken.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter