Nyheter

Lever langt under fattigdomsgrensen

Den lange ventetiden på bosetning går ut over asylbarna. Mange lever årevis i fattigdom.

– Hun vokser hele tiden og klær er dyrt. I tillegg skifter temperaturen i Norge hele tiden. Hun må ha sommerklær og vinterklær. Det er vanskelig, sier Isado Sahal og holder datteren Anzal (1) på armen.

Sahal, som opprinnelig er fra Somalia, viser vei gjennom korridorene på Dikemark asylmottak. Hun har bodd her i to år. Nå har hun fått midlertidig opphold og må bli boende på ubestemt tid.

LES MER: Frp vil redusere støtten: Asylfamilier får mer enn nok

Så vidt det rekker

Særlig frustrerende er det å vite at økonomien hadde vært bedre om de hadde blitt bosatt i en kommune. En familie som blir bosatt får oppgradert økonomi fordi de får introduksjonsstønad og kan få sosialstønad. Den støtten ligger langt over hva beboere på asylmottak får.

Asylfamilier som må vente på å bli bosatt må fortsette å leve på satsene fra utlendingsmyndighetene, som ligger langt under fattigdomsgrensen. Det gjelder også personer med midlertidig opphold, som Sahal.

– De får bare så vidt det rekker til livets opphold og lever langt under fattigdomsgrensen. Det går ut over barna, ett til to år er lang tid for et barn, sier Arne Adolfsen, mottaksleder på Dikemark Asylmottak.

LES OGSÅ: Vinner på tøffe flykningkrav

Trang økonomi

På asylmottaket åpner Sahal døren inn til familiens rom, på omlag ti kvadratmeter. Skap, kjøleskap, stellebord, barneseng og barnestol. Alt sirlig plassert for å få plass.

– Jeg vasker litt her på mottaket og får litt penger for det. Det hjelper litt. Men det er vanskelig å skulle kjøpe det hun trenger, sier Sahal.

En alenemor med ett barn får totalt inntil 5.220 kroner i ­måneden. Det betyr 174 kroner dagen for den lille familien. Det skal rekke til mat, klær, bleier og ­andre nødvendigheter.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om Europas flyktninger

Nødhjelp

Norsk Folkehjelp driver mottaket på Dikemark. De har kjempet i mange år for at støtten til alle som bor på asylmottak burde oppjusteres til samme nivå til sosialstønaden (se faktaboks).

– Det er ikke snakk om mye det heller. Sosialstønad er nødhjelp, akkurat nok til å overleve­ på. En familie på asylmottak får bare en brøkdel av det, sier Adolfsen.

Langt utenfor

En NOVA-rapport fra 2011 sammenstilte forskningen som er gjort på forholdene for barn i asylmottak.

Rapporten viste tydelig at barne­familier som bor i asylmottak ikke kan ha en levestandard på samme nivå som sosialhjelpsmottakere.

– Barns hverdager i asylmottak ligger langt unna hverdagen for andre barn i samme ­aldersgruppe i Norge. Foreldrene er fattige, og bo forholdene er dårlige. Når familier blir boende flere år i mottak, og mange forblir fattige over lengre tid, går det selvsagt går ut over barna, konkluderte forskerne.

LES OGSÅ: Fortalte sannheten om seg selv – nå kastes hun ut

2.874 barn

Rekordmange asylsøkere med opphold har blitt bosatt etter at Solveig Horne tok over som Barne-, likestillings- og inkluderingsminister. Departementet sier de spesielt prioriterer at barnefamilier og enslige mindreårige skal bosettes raskt.

Men mange barn bor fremdeles i mottak. Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at det bor 84 barn på asylmottak som har fått opphold og ventet på å bli bosatt i over et år. 25 barn har ventet i mer enn to år, etter at de fikk ja på asylsøknaden. Totalt bor 2.874 barn på norske asylmottak i dag. Mange av dem er i skolealder og går i klasse med norske elever og får norske venner.

Ekskluderes

Adolfsen er ikke i tvil om at barna merker at de er fattige. For dem er det å gå på kino med foreldrene helt uaktuelt. Pengene strekker så vidt til det aller nødvendigste. Selv om barna ikke snakker om den dårlige økonomien mener han det skyver dem utenfor.

– De tar ikke med seg venner­ hjem, er ikke med på sosiale ­aktiviteter og alt som koster ­penger er uaktuelt.

– Å gå i barnebursdag eller ut å spise pizza med venner er uaktuelt. Mottakslederen mener den økonomiske situasjonen hindrer integrering.

– De får ikke mulighet til å delta på de samme arenaene som andre barn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sammenligne

Sahal og datteren Anzal reiser sjelden fra mottaket. Det har de ikke råd til. ­Dagene er monotone. Asylmottaket har et lekerom, men det er bare oppe to ganger i uken.

Når det er hverdag tar de ofte bussen til barnehagen for å leke. Moren lurer på hvordan datteren livet blir når datteren blir eldre.

– Jeg er redd hun skal sammenligne seg med norske barn, sier hun.

Frivillige

På Dikemark mottak har lokalbutikken trådt til 
og gir asylmottaket gratis mat tre ganger i uken. Mottaket opplever også mye velvilje fra folk i ­området som gir bort leker og klær.

Likevel mener mottakslederen det er uheldig at familiene blir svært avhengig av andre for å klare seg.

– Det betyr noe for forholdet innad i familiene. Barna ser at andres foreldre ordner opp, kjører dem hit og dit, kjøper en gave eller tar dem med på ting. Foreldrene som bor her på mottaket har ikke mulighet til det, her må noen andre ordne det meste. Det kan lett sette preg forholdene i familien, sier Adolfsen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter