ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

– Latterlig at meningsflertallet sutrer over at politisk korrekthet brukes som hersketeknikk

Det er verre å henges ut som moralsk fordervet enn å bli kalt politisk korrekt, mener Elin Ørjasæter. Hun avviser at begrepet er en hersketeknikk.

ANNONSE
ANNONSE

Ordliste

  • En politisk korrekt person mener språk og handlinger som kan oppleves støtende, særlig knyttet til kjønn og rase, bør unngås. Et politisk korrekt uttrykk erstatter et annet for å unngå å støte.
  • Mikroaggresjon viser til små, hverdagslige ydmykelser som markerer et underordningsforhold. I ord eller handling knyttes personer til stereotype oppfatninger av for eksempel kjønn, uten at kjønn nevnes eller bevisste hersketeknikker.
  • En «trigger warning» er en advarsel om forestående sterkt innhold.
Nyhet

– Forestill deg at du havnet på forsiden av VG. Hva ville vært verst: å bli hengt ut som moralsk fordervet eller som politisk korrekt, spør Elin Ørjasæter, før hun svarer selv:

– Det truer ikke jobben eller familierelasjonene dine å bli kalt politisk korrekt. Men førstnevnte gjør det.

LES OGSÅ: Frykter Trump-kortet politisk korrekthet

Donald Trumps hersketeknikk

Donald Trump har tatt høyresidens ­angrep på en venstreliberal, ­politisk korrekt elite til nye høyder, skrev Vårt Land i går. Forestillingen om at navnløse aktører forsøker å kontrollere selv ordene vi bruker brer om seg, ifølge The Guardian, og politisk korrekthet har blitt signalordet som maner den fram.

Kommentatorer frykter norske politikere også skal bruke slike merkelapper for å innta offerrollen og unndra seg saklig debatt.

Regissør Anders T. Andersen hevder det lar folk si hva som helst om andre og at Frp har gjort politisk korrekthet til et skjellsord. Og er du først stemplet, kan mange komme til å anse alt du sier for utroverdig, ifølge retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen.

LES OGSÅ: Postfaktasamfunnet: Vesten vender tommelen ned for eksperter

– Politisk korrekthet er et problem

Ørjasæter avviser at politisk korrekthet er en stråmann å definere seg mot og en hersketeknikk for å kneble motdebattanter:

– Politisk korrekthet er et meningsfylt begrep og et stort problem, også i Norge, sier ­Ørjasæter.

Hun trekker fram tre leirer som hun mener faller utenfor det politisk korrekte:

• Fremskrittspartiet.

• Lavreligiøse.

• Folk på «feil» side av by/land-skillet. Bil og vanlig utnyttelse av naturen er ukorrekt.

– De to siste fremstilles som dumme, Fremskrittspartiet som onde, sier Ørjasæter, som selv sier hun får høre at hun er ­«moralsk fordervet».

– Det er latterlig at meningsflertallet sutrer over at de blir utdefinert av politisk korrekthet som hersketeknikk, sier hun.

ANE BAMLE TJELLAUG: Noen kunne bli krenket av den opprinnelige tittelen på denne kommentaren

Populisme i Europa

Ørjasæter mener­ økt oppmerksomhet om ­debattens form og spilleregler er en ­årsak til populistisk vekst i ­Europa:

– De politisk korrekte møter innvandringskritikk med ­angrep på kritikernes form og retorikk, for eksempel ved å kalle dem rasister. Folk som føler seg utdefinert og at deres interesser er truet, stemmer dermed enda mer populistisk på trass.

Hun viser til Janne Haaland Matlary, som skal ha sagt at nei-siden i Brexit-avstemningen ikke ble villedet av retorikk, men at det snarere var snakk om interessekamp.

LES OGSÅ: Mikroaggresjon: De små ydmykelsene kvinner opplever på arbeidsplassen

Mikroaggresjon og «trigger warnings»

Hvordan vi snakker om andre, former vel virkeligheten de må bevege seg i?

– Ja, men når du snakker med noen må du vurdere om det er viktigst å argumentere på faktum eller form. De politisk ­korrekte argumenterer for ofte på form.

– Det har vært mye oppmerksomhet om såkalte «trigger warnings» og mikroaggresjon (se faktaboks, red. anm.). De kritiseres for å være uttrykk for en politisk korrekt krenkelseskultur, særlig ved amerikanske universiteter. Er ikke det å fremstille legitime minoritetsbekymringer som latterlige og urimelige?

– De begrepene kan være relevante, men hvor stor plass skal de ta i en offentlighet? Jeg mener de til dels har lammet undervisningen ved amerikanske universiteter. Å spørre hvor noen kommer fra har blitt fremstilt som mikroaggresjon. Man har faktisk et valg: Vil man ta det som en ­invitasjon til en samtale man kan styre, eller dyrke det negative? Det siste er farlig for minoriteter og bidrar til motreaksjoner som Trump, sier Ørjasæter, som legger til:

– Nå husker jeg hvorfor jeg misliker politisk korrekthet sånn. Det er fordi man inntar standpunktet man antar vil gjøre en likt. Ikke fordi man har tenkt gjennom saken, men vil kjenne på varmen fra en gruppe.­ ­Rasister vil nok også gjerne kjenne på en slik varme fra sin gruppe,­ men slike er det få av i intellektuelle kretser.

Publisert: 4. januar 2017
ANNONSE
Nyhet

– Forestill deg at du havnet på forsiden av VG. Hva ville vært verst: å bli hengt ut som moralsk fordervet eller som politisk korrekt, spør Elin Ørjasæter, før hun svarer selv:

– Det truer ikke jobben eller familierelasjonene dine å bli kalt politisk korrekt. Men førstnevnte gjør det.

LES OGSÅ: Frykter Trump-kortet politisk korrekthet

Donald Trumps hersketeknikk

Donald Trump har tatt høyresidens ­angrep på en venstreliberal, ­politisk korrekt elite til nye høyder, skrev Vårt Land i går. Forestillingen om at navnløse aktører forsøker å kontrollere selv ordene vi bruker brer om seg, ifølge The Guardian, og politisk korrekthet har blitt signalordet som maner den fram.

Kommentatorer frykter norske politikere også skal bruke slike merkelapper for å innta offerrollen og unndra seg saklig debatt.

Regissør Anders T. Andersen hevder det lar folk si hva som helst om andre og at Frp har gjort politisk korrekthet til et skjellsord. Og er du først stemplet, kan mange komme til å anse alt du sier for utroverdig, ifølge retorikkprofessor Jens E. Kjeldsen.

LES OGSÅ: Postfaktasamfunnet: Vesten vender tommelen ned for eksperter

– Politisk korrekthet er et problem

Ørjasæter avviser at politisk korrekthet er en stråmann å definere seg mot og en hersketeknikk for å kneble motdebattanter:

– Politisk korrekthet er et meningsfylt begrep og et stort problem, også i Norge, sier ­Ørjasæter.

Hun trekker fram tre leirer som hun mener faller utenfor det politisk korrekte:

• Fremskrittspartiet.

• Lavreligiøse.

• Folk på «feil» side av by/land-skillet. Bil og vanlig utnyttelse av naturen er ukorrekt.

– De to siste fremstilles som dumme, Fremskrittspartiet som onde, sier Ørjasæter, som selv sier hun får høre at hun er ­«moralsk fordervet».

– Det er latterlig at meningsflertallet sutrer over at de blir utdefinert av politisk korrekthet som hersketeknikk, sier hun.

ANE BAMLE TJELLAUG: Noen kunne bli krenket av den opprinnelige tittelen på denne kommentaren

Populisme i Europa

Ørjasæter mener­ økt oppmerksomhet om ­debattens form og spilleregler er en ­årsak til populistisk vekst i ­Europa:

– De politisk korrekte møter innvandringskritikk med ­angrep på kritikernes form og retorikk, for eksempel ved å kalle dem rasister. Folk som føler seg utdefinert og at deres interesser er truet, stemmer dermed enda mer populistisk på trass.

Hun viser til Janne Haaland Matlary, som skal ha sagt at nei-siden i Brexit-avstemningen ikke ble villedet av retorikk, men at det snarere var snakk om interessekamp.

LES OGSÅ: Mikroaggresjon: De små ydmykelsene kvinner opplever på arbeidsplassen

Mikroaggresjon og «trigger warnings»

Hvordan vi snakker om andre, former vel virkeligheten de må bevege seg i?

– Ja, men når du snakker med noen må du vurdere om det er viktigst å argumentere på faktum eller form. De politisk ­korrekte argumenterer for ofte på form.

– Det har vært mye oppmerksomhet om såkalte «trigger warnings» og mikroaggresjon (se faktaboks, red. anm.). De kritiseres for å være uttrykk for en politisk korrekt krenkelseskultur, særlig ved amerikanske universiteter. Er ikke det å fremstille legitime minoritetsbekymringer som latterlige og urimelige?

– De begrepene kan være relevante, men hvor stor plass skal de ta i en offentlighet? Jeg mener de til dels har lammet undervisningen ved amerikanske universiteter. Å spørre hvor noen kommer fra har blitt fremstilt som mikroaggresjon. Man har faktisk et valg: Vil man ta det som en ­invitasjon til en samtale man kan styre, eller dyrke det negative? Det siste er farlig for minoriteter og bidrar til motreaksjoner som Trump, sier Ørjasæter, som legger til:

– Nå husker jeg hvorfor jeg misliker politisk korrekthet sånn. Det er fordi man inntar standpunktet man antar vil gjøre en likt. Ikke fordi man har tenkt gjennom saken, men vil kjenne på varmen fra en gruppe.­ ­Rasister vil nok også gjerne kjenne på en slik varme fra sin gruppe,­ men slike er det få av i intellektuelle kretser.

Publisert: 4. januar 2017
ANNONSE

Ordliste

  • En politisk korrekt person mener språk og handlinger som kan oppleves støtende, særlig knyttet til kjønn og rase, bør unngås. Et politisk korrekt uttrykk erstatter et annet for å unngå å støte.
  • Mikroaggresjon viser til små, hverdagslige ydmykelser som markerer et underordningsforhold. I ord eller handling knyttes personer til stereotype oppfatninger av for eksempel kjønn, uten at kjønn nevnes eller bevisste hersketeknikker.
  • En «trigger warning» er en advarsel om forestående sterkt innhold.