Lanserer handlingsplan mot antisemittisme

«Jødene er en liten minoritet her i landet. Regjeringen legger frem en egen handlingsplan mot antisemittisme fordi vi ønsker å ta tak i fordommer og hets mot jøder» heter det i handlingsplanen som ble langt fram i dag av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og barne- og likestillingsminister Solveig Horne.

Regjeringens 11 tiltak

Denne innsatsen mot antisemittisme tar utgangspunkt i regjeringens øvrige arbeid mot diskriminering, rasisme og gruppebaserte fordommer, og gjelder for perioden 2016 til 2020.

Tiltakene ligger hos seks ulike departementer og omhandler mange samfunnsområder – fra skole, forskning, kultur og politi:

1. Utvikle læringsressurser rettet mot lærerutdanningene og lærere i skolen.

2. Styrke skoleprosjektet «Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme» (Dembra).

3. Videreføre Det Mosaiske Trossamfunds informasjonstiltak «Jødiske veivisere».

4. Opprettholde den økte støtten til de jødiske museene.

5. Sikre støtte til Jødisk kulturfestival i Trondheim.

6. Registrere antisemittisme som motiv for hatkriminalitet i alle politidistrikter.

7. Gjennomføre holdningsundersøkelser hvert femte år.

8. Følge med på antisemittisme på internett og i media. Det vil bli startet opp et pilotprosjekt i 2017.

9. Opprette et forskningsprogram om antisemittisme og jødisk liv i Norge i dag.

10. Opprette doktorgrads-/postdoktorstillinger til forskning om forebygging av gruppebaserte fordommer i skolen.

11. Videreføre Norges internasjonale engasjement mot antisemittisme og for å ivareta jødisk kulturarv i Europa.

Terrorangrep ga gjennomslag for KrF

KrF har lenge jobbet for å få på plass en handlingsplan mot antisemittisme, men forslaget ble nedstemt i Stortinget tre ganger.

I januar 2015 ble fire mennesker drept da en mann holdt flere gisler i en jødisk butikk i Paris. En måned senere ble en vakt skutt og drept ved synagogen i København. Etter disse terroraksjonene ble forslaget fra KrF fremmet på nytt – og fikk flertall i mai i fjor.

– Tidligere var holdningen at dette var et marginalt problem, men nå ser vi en ny forståelse, sa parlamentarisk nestleder i KrF Hans Olav Syversen da forslaget fikk gjennomslag.

LES OGSÅ: Jødisk kultur til kamp mot voksende antisemittisme

LES OGSÅ: Mindre fransk antisemittisme

Ikke bare et europeisk problem

Regjeringens handlingsplan legger til grunn at antisemittismen også finnes i Norge, og jødiske mål har blitt angrepet de siste årene.

I 2006 ble det kastet en brannbombe mot synagogen i Trondheim, og samme år ble synagogen i Oslo beskutt med automatvåpen. Også de jødiske gravlundene i Oslo og i Trondheim har blitt utsatt for hærverk med nazi-symboler. Og i mange europeiske land, Norge inkludert, har det i flere år vært satt inn ekstra sikkerhetstiltak rundt synagoger og andre jødiske institusjoner.

I 2015 fant Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI), som overvåker graden av antisemittisme i EU-landene, at én av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder.

LES OGSÅ: Svensk stjerneforfatter avslørt som hatspreder på nett

LES OGSÅ: Auschwitz smuldrer opp

Lover årlig statistikk.

Leder i Det Mosaiske Trossamfund i Oslo Ervin Kohn skrev i et innlegg i Vårt Land i februar i år at antisemittisme må bli en egen kategori i politiets registrering av hatkriminalitet.

– En polititjenestemann som skal registrere en antisemittisk hendelse, har ikke mulighet for å krysse av for dette, fordi en slik kategori ikke finnes. Man må eventuelt skrive det i prosa i tekstfelt, som ikke er søkbart. I en handlingsplan mot antisemittisme bør dette være første punkt, skrev Kohn.

Som en del av handlingsplanen skal et slikt alternativ opprettes, og antisemittisme skal heretter regisiteres i alle politidistrikt. Basert på dette lover også regjeringen å legge fram en årlig statistikk for anmeldt hatkriminalitet med antisemittisk motiv i Norge.