– Landinfo trumfer alle andre

– Det blir som å sitte i et kortspill og ha trumfkort. Tunge eksperter kan komme med motargumenter, men så blir Landinfos ord likevel tillagt mer vekt. Man trumfer med Landinfo, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asyl-
søkere (NOAS).

To spørsmål står sentralt når personer søker om beskyttelse i Norge: Om de snakker sant, og om det er risiko for forfølgelse i hjemlandet. I noen saker er det omstridt for eksempel om en person som har forlatt sin muslimske tro og blitt kristen, eller­ bare ikke lenger er muslim, risikerer­ forfølgelse eller ei. Dette skal Utlendingsdirektoratet (UDI) vurdere, og i neste omgang klageorganet Utlendingsnemnda (UNE) og i siste runde domstolen.

LES OGSÅ: – Retten dømmer uten gode nok fakta

Lener seg

Martinsen i NOAS har fulgt utlendingssaker i mange­ år. Han synes myndighetenes organ­ for å innhente informasjon til asylsaker, Landinfo, produserer mye god informasjon­, men understreker at Landinfo ikke har like god informasjon om alle spørsmål, og at hovedproblemet er at UDI, UNE og domstolen likevel­ velger å stole mest på det Landinfo sier.

– Forvaltningen og domstolen strekker kunnskapen og kompetansen i Landinfo langt. Landinfo er ikke allvitende, sier Martinsen.

Hans erfaring er at Landinfos vurdering kan veie tungt også der Landinfo har opplyst at de har lite eller usikker informasjon.

– Det er problematisk at Land-
info i retten og UNE uttaler seg om forhold som de har sagt at de ikke er kjent med. Når Landinfo skriver i et notat at de ikke er kjent med at forfølgelse forekommer, er det ikke slik at man vet at det ikke skjer, sier Martinsen.

Reformere

Vårt Land omtalte mandag masteroppgaven Charlotte Kirkeby Hauge har skrevet om domstolens bruk av landinformasjon. Der peker hun på at Landinfo har valgt en modell for sitt arbeid som innebærer at Landinfo ikke bare legger fram faktaopplysninger fra ulike kilder, men også sammenstiller informasjonen ut fra egne vurderinger av hvilke kilder som er mest troverdige. På den måten mener Hauge at noe av ansvaret blir flyttet fra UDI, UNE og domstolen til Landinfo.

Martinsen understreker også at selve bevisvurderingen av fakta­ om landet, er et ansvar som skulle ligget hos UDI, UNE og domstolen, ikke Landinfo. NOAS ønsker en reform av Land-
info, slik at det ligner mer den danske og engelske landinformasjonstjenesten.

Der er Landinfo en base med informasjon fra ulike kilder, som ikke sier hvilke kilder man bør tro mest på. NOAS ønsker at en slik informasjonsbase skal være tilgjengelig også for advokater i asylsaker.

Martinsen etterlyser at Landinfo mer enn nå søker informasjon hos fagmiljøer på universiteter både i Europa, Norge og det aktuelle landet, og at Landinfo sørger for å være mer lyttende og åpen for motargumenter og legger fram ulike syn.

– Med en slik modell må UDI, UNE og retten selv gjøre vektingen som Landinfo i dag gjør, sier Martinsen.

Martinsen tror at innretningen på Landinfo kan være noe av grunnen til at iranske konvertitter får beskyttelse i Danmark, mens det skal mer til i Norge. NOAS har gjennomgått dansk praksis i fjor og i år.

LES MER: Omstridte landråd

Uenighet

Assisterende leder i Landinfo, Kristin Nysted, understreker at Landinfo ikke har noen mening om utfallet i sakene for retten eller i forvaltningen.

– Vi har gode folk som har jobbet lenge og har god kunnskap over mange år om områdene de har ansvar for. De har kompetanse til å forsøke å veie ulike kilder når det er motstrid, men vi skal alltid presentere uenigheten for domstolen, sier Nysted.

Hun sier også at Landinfo er åpne på at hvis det er noe i notatene­ deres som er feil, ønsker­ Landinfo at man tar kontakt og sender informasjon basert på kilder som kan utfylle bildet Land
info har.

– Verden er et stort og kompleks sted. Vi er takknemlige for å bli gjort oppmerksomme på feil. Det er også en utfordring å holde informasjonen oppdatert. Når vi er ferdige med et nytt notat­, er det ofte allerede utdatert, sier Nysted.

Infobase

I tillegg til notatene som legges på Landinfos side, har Landinfo også en informasjonsbase som er tilgjengelig for saksbehandlere i UDI og UNE. Nysted forteller at Landinfo de siste årene har blitt styrket med seks-sju stillinger, og nå er 30 ansatte.

– Vil Landinfo vurdere å legge seg nærmere en modell som den danske?

– Vi gjør på en måte det samme som danskene gjør, men vi gjør mer, sier Nysted.

– Det er vel nettopp den ekstradelen­ kan være problematisk, fordi det går inn i vurderingen som domstolen og forvaltningen skal gjøre?

– Vi jobber konstant med å bli bedre til å utføre vårt samfunnsoppdrag. Vi er åpne for kritikk, og prøver å være balanserte og vise til hvilke kilder vi bygger på, slik at det vi legger fram kan ettergås­, sier Nysted.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Lite å tilføye

Kommunikasjonssjef Irene Ramm i Oslo tingrett sier at domstolen ikke har flere momenter å tilføye det som allerede er omtalt i Vårt Land.

– Retten vil vurdere de bevisene som legges fram fra begge parter i en sak. Som advokat Risnes er inne på, har advokatene på begge sider et ansvar for å legge fram relevante bevis, sier hun.