Pastorpar er den nye trenden

– Det er viktig at det er klart hvem som er den øverste lederen. Vi har en autoritetsfobi i Norge, og det fører til ineffektivitet. Jeg opplever det slik at jo mer jeg underordner meg mannen min, jo mer autonomi får jeg, sier Brit Krogedal. Sammen med mannen Jostein Krogedal er hun hovedpastor Hillsong Norway, en menighet i sterk vekst.

Den er vokst ut av den australske Hillsong-bevegelsen, som har avleggere over hele verden og er kjent for å ha et moderne og urbant uttrykk.

Brit Krogedal mener underordning er bibelsk.

– Min mann er min største «pusher» nettopp fordi jeg aldri har vært en trussel for ham, fordi han vet at jeg anerkjenner ham som min leder, sier hun.

Denne ledermodellen er ønsket for Hillsong-menighetene i hele Norge.

– Vi ønsker å modellere våre menigheter slik at lederne er et pastorpar, forteller Krogedal.

Instagram er en viktig plattform for pastorparene i Hillsong. 'Vi er så takknemlige - først og fremst til Gud, men også til våre ledere som viser vei' skriver Jostein Krogedal etter et besøk på Hillsongkonferansen sammen med kona Brit på O2-arenaen i London.

Flere pastorpar

Det er ikke bare Hillsong som praktiserer modellen med pastorpar. Stadig flere pinsemenigheter ledes på denne måten. I tillegg til ekteparet Krogedal, som styrer Hillsong Norway, er Øystein og Gina Gjerme ledere i menigheten Salt i Bergen, mens Christoffer og Ragnhild Svartdahl har pastoralt oppsyn med menigheten United i Oslo.

Pinsebevegelsen har, spesielt i sine første tiår hatt flere selvstendige, kvinnelige evangelister. Bevegelsen har og har hatt en desentralisert modell med store lokale variasjoner, forteller Åse Miriam Smidsrød ved Høyskolen for ledelse og teologi. De siste tiårene har imidlertid færre kvinner hatt synlige, ledende roller. Slik Vårt Land har skrevet tidligere oppfatter flere at bevegelsen har store og dyptgående likestillingsutfordringer.

Kjønnsroller

Torbjørg Oline Nyli har vært lærer ved Filadelfia Bibelskole og er i dag pastor i Misjonskirken på Fevik i Grimstad. Selv om Pinsebevegelsen er åpnet opp for kvinner som pastorer og medlemmer av eldsterådet, gjør tradisjonelle kjønnsrollemønstre seg fremdeles gjeldende, sier hun.

– Det er veldig få kvinnelige pastorer som ikke deler denne rollen med sin mann i Pinsebevegelsen. Jeg har blitt spurt om hvilken mann jeg skal gifte meg med sånn at jeg kan bli pastor, sier Nyli.

Hun tror mange kvinner kvier seg for å ta på seg pastortittelen, blant annet fordi de mangler forbilder.

– De tydeligste kvinnelige forbildene er gjerne gift med mannlige pastorer, som for eksempel Bobbie Houston i Hillsong. Unge jenter kan derfor få et inntrykk av at man må gifte seg med en pastor for selv å bli pastor, sier Nyli.

– Kan pastorparet bli et skalkeskjul for videreføring av tradisjonelle kjønnsroller?

– Det er veldig forskjellig fra menighet til menighet, tror jeg. Men av og til har jeg faktisk tenkt at noen pastorer sier «Se, jeg heier på kvinner, bare se på konen min, - hun er pastor sammen med meg!», i stedet for å hjelpe frem andre kvinner.

– Det er paradoksalt, for både maskuline og feminine egenskaper blir trukket frem i det Paulus skriver om ledelse av menighet.

Få har utøvende pastortjeneste

– Vi mangler forskning på dette i Norge, men mitt inntrykk er at det er lettere å bli pastor hvis du deler tittelen med din mann, sier Åse Miriam Smidsrød, som er høyskolelektor ved Høyskolen for ledelse og teologi, som eies av Pinsebevegelsen og Baptistsamfunnet.

– I tillegg ser vi at det er mannen som er hovedpastor og lønnes tilsvarende, mens «konen» ikke får så mye tid til å utføre de pastorale oppgavene. Det er svært få kvinner som har den utøvende pastortjenesten, sier hun.

Smidsrød forteller at mange pinsemenigheter har åpnet opp for kvinnelige pastorer, men tror bevisste eller ubevisste maktstrukturer gjør at kvinner likevel blir usynliggjort.

Hun får støtte av Truls Åkerlund, førsteamanuensis ved Høyskolen for ledelse og teologi.

– Forskjellige kulturer bærer med seg idealer om hva en leder bør være. Pinsebevegelsen har ofte hatt et ideal om «den visjonære leder», og derfor blir det kanskje slik at man lett tiltrekkes den testosteronrike, salvelsesfulle gründer-pastoren, sier han.

LES OGSÅ: Kvinner var pionerer i Pinsebevegelsen.

«Mannens hjelper i ekteskapet.»

Brit Krogedal i Hillsong Norway forteller at pastorpartendensen man ser i Norge i dag er inspirert av blant annet Bryan og Bobbie Houston, som leder Hillsong internasjonalt.

– Kvinner og menn representerer ulike egenskaper, og begge kjønn må være tilstede for å skape en hel kirke. Mitt utgangspunkt har vært at kvinnen er mannens hjelper i ekteskapet. Det er viktig at det innad i pastorparet er én tydelig leder, og i alle Hillsong Norway-menigheter, med ett unntak, er den lederen en mann, sier hun.

Krogedal leder kvinnearbeidet Sisterhood i Norge, mens mannen hennes er sjef for ledergruppen i Hillsong Norway.

– Når Salt blir større og mer mangfoldig, blir det viktig at vi tydeliggjør ulike familiekonstellasjoner i lederskapet og i språket vårt, sier Øystein Gjerme. Han er hovedpastor i menigheten Salt i Bergen. Foto: Erlend Berge

LES OGSÅ: Menigheten Intro blir til Hillsong.

Ikke ansatt

– Hvis du har noe å bidra med i en menighet, er det irrelevant om du er gift med en pastor eller ikke, sier Gina Gjerme, som i tospann med mannen Øystein Gjerme er hovedpastor i Salt i Bergen.

– Salt er et prosjekt vi har sammen. Det er en altoppslukende oppgave, og pastortittelen er med på å tydeliggjøre jobben jeg gjør, selv om jeg ikke er ansatt i menigheten, sier hun.

– Din Hillsong-kollega Brit Krogedal snakker om kvinnens underordning overfor mannen; om at det er viktig å ha «en tydelig leder». Hva tenker du om det?

– Jeg har ingenting imot den uttalelsen. Ordet underordning kan virke skremmende, men her handler det om å anerkjenne hans gave til å være leder, sier Gjerme.

Hun har til gode å se at en kvinne er hovedpastor i en stor menighet.

– Men det er nok kvinner som blir kalt til dette. Likevel vil jeg si at det å være pastor er et enormt ansvar som man må være åndelig utrustet til. For å være hovedpastor må du virkelig være overbevist om at du er kalt til det, sier Gjerme.

LES OGSÅ: Fra fri form til faste rammer.

«Har ulik tilnærming.»

Ginas mann, Øystein Gjerme, er ansatt som hovedpastor i Salt, mens Gina har en annen betalt jobb utenfor menigheten. Også Salt-menigheter andre steder i landet har pastorpar som menighetsledere.

– Tanken bak «pastorparet» er at menn og kvinner har ulik tilnærming til både hjem og til sosiale relasjoner, og ser ulikt på ting. Det å være pastor og åndelig leder innbefatter mange sider av livet, og vi ser derfor at det er tjenelig og ha en slik balanse. Men rollefordelingen innad i parene varierer, sier Gjerme.

– Kan det være et strukturelt problem at mange kvinner har sin tjeneste i barne- og ungdomsarbeid, mens menn ofte har kall til forkynnelse?

– Dette er problemstillinger som må tas opp i hver lokale menighet, sier Gjerme.

Han poengterer imidlertid at lederskapet i Salt må reflektere menigheten generelt.

– Men vi er klar over at det er mange type familiekonstellasjoner i menigheten vår. Det er noe vi arbeider bevisst med, sier han.

[ LES MER: Kvinner i Salt avviser underordning  ]

LES OGSÅ: Kristen-Norge ser til Bergen

«En livsstil.»

Sigurd Bekkevold er også pastor i Salt, sammen med konen Eirin. Han sier pastorstillingen er «en livsstil mer enn der er en jobb».

– Det ønsker vi å anerkjenne ved å si at dersom man er gift, så er dette noe man gjør sammen. I Salt varierer det hvorvidt det er kvinnen eller mannen som har den utøvende pastortjenesten. Vi ønsker å ha kvinnelige ledere, sier Bekkevold.

– Dere sier at Salt ønsker kvinnelige ledere. Men hva signaliserer dere til unge kvinner når så mange kvinnelige pastorer blir pastorer i kraft av å være gift med en pastor?

– Det er ikke slik at vi ansetter «pastorpar,» men når den ene ektefellen blir pastor lar vi den andre også bli det. Det handler om å anerkjenne at det er en tjeneste man står sammen i som familie, sier Bekkevold.

– Hvor mange kvinner har den utøvende pastortjenesten i Salt?

– Jeg vil ikke nevne konkrete menigheter her, men det er tilfellet en rekke steder, sier Bakkevold, som altså ikke vil oppgi hvilke menigheter det her snakkes om.

Komplimenterende kjønnsroller.

– Hvilke kjønnsroller er «pastorparet» et uttrykk for, Truls Åkerlund?

– Det kan uttrykke sementerte kjønnsroller hvor kvinners muligheter til å lede er begrenset til å støtte mannen i det han gjør. Men det kan også uttrykke en tanke om at kvinner og menn kan og bør komplimentere hverandre i tjeneste, altså et forsøk på å løfte fram kvinner som menighetsledere, sier førsteamanuensis Åkerlund ved Høyskolen for ledelse og teologi.

Han opplever at «det siste uttrykket er mest gjeldene slik ordet brukes i moderne menigheter, som for eksempel Salt.»

– Salt er et prosjekt vi har sammen. Det er en altoppslukende oppgave, og pastortittelen er med på å tydeliggjøre jobben jeg gjør, selv om jeg ikke er ansatt i menigheten, sier Gina Gjerme. Her er mannen Øystein på en gudstjeneste i Salt.

Sakens opprinnelige tittel og ingress er endret da det ikke var tilstrekkelig dekning for tittelen.