Nyheter

Kutter til FN-fred, øker til militæret

ANALYSE: Fredag måtte FN kutte kraftig i sine fredsbevarende budsjetter. Kombinert med barbert amerikansk bistand kan konsekvensene bli dramatiske.

De første internasjonale effektene av Donald Trumps politikk begynner nå å vise seg. Som følge av amerikanske kutt i bevilgningene til FN, måtte verdensorganisasjonen fredag høvle ned sine fredsbevarende budsjetter med rundt 5 milliarder kroner.

LES MER: Sult skapt av konflikter

Farligere verden

Mindre penger til FNs 16 fredsbevarende operasjoner kan gjøre verden til et farligere sted. Det har allerede tvunget seg fram betydelige kutt til fredsstyrkene med de blå hjelmene i konfliktfylte DR Kongo og Darfur.

Det skjer til tross for at årsbudsjettet på nær åtte milliarder dollar til FN-styrkene har vist seg å være en svært god investering. Blant annet konkluderer en studie med at når det blir utplassert fredsstyrker, så minker faren for at borgerkrig blusser opp på nytt med nesten 70 prosent.

USAs ferske FN-ambassadør Nikki Haley varsler likevel triumferende via Twitter at vi bare har sett starten på Trumps kuttisme: «Kun fem måneder etter at vi tiltrådte har vi kuttet en halv milliard $$$ fra FNs fredsbevarende budsjetter & vi har bare så vidt startet».

LES MER: Trumps bratte læringskurve

Trumps militarisering

Kuttene skjer parallelt med en markant militarisering av USAs utenrikspolitikk. Trump-administrasjonen vil neste år øke USAs militærbudsjett med hele 52 milliarder dollar, på toppen av dagens 575 milliarder dollar.

Dermed er USAs militærutgifter større enn de samlede militærbudsjettene til de sju neste landene på listen: Kina, Saudi-Arabia, Russland, Storbritannia, India, Frankrike og Japan.

Det innebærer at USA bruker nesten ti ganger mer på militæret per innbygger enn gjennomsnittet i de sju nevnte landene. Bare økningen i USAs militærutgifter er nesten dobbelt så mye som landet gav i bistand i fjor.

LES MER: Trumps sverdslag for autokrati

Kutter bistand

Trumps opprustning skjer samtidig som USA skal redusere utviklingsbistanden betraktelig. Det vil først og fremt ramme verdens fattigste og farligste kontinent, Afrika, der ni av FNs 16 fredsoperasjoner pågår.

Dette antallet ble for øvrig i går redusert til åtte, da FNs vellykkede fredsoperasjon i Elfenbeinskysten ble avviklet etter 13 år.

Trump-administrasjonen legger opp til å kutte bistanden til Afrika fra åtte milliarder dollar nå til 5,2 milliarder neste år. Bare til kjøp av hiv-medisin skal det kuttes 1,1 milliarder dollar, noe som ifølge forskere kan føre til minst en million flere døde, primært i Afrika sør for Sahara.

Økt militært nærvær

Bistandskutt til Afrika kan bli forverret av at USA vil satse mer militært på kontinentet. Kritikere advarer om at økt militærnærvær og kutt i bistand også vil skade amerikanske interesser på lang sikt, fordi det bremser utviklingstiltak som økt utdanning og jobbskaping.

Konsekvensen kan bli økt håpløshet og dermed lettere rekruttering til militante opprørsgrupper, samt fare for ytterligere strøm av frustrerte, unge afrikanske menn som håper å finne bedre muligheter i vestlige land.

I stedet for å holde konflikter i sjakk med robuste FN-styrker, kan forverrede levekår dermed skape mer konflikt, og påfølgende behov for militær intervensjon til en mange ganger høyere kostnad.

LES MER: Trump kuttet id-feiring

Offiserer advarer

The New York Times skriver at USA i mai bidro med over 10 millioner kroner for å fly inn og huse afrikanske militærledere til en forsvarskonferanse i Malawi. Der skal imidlertid flere amerikanske offiserer ha gitt uttrykk for skepsis til å kutte humanitær innsats.

General Carter Ham, som tidligere har ledet USAs Afrika-kommando, advarte i et intervju om at dette i neste omgang kan medføre behov for høyere militærutgifter: «Usikkerhet i Afrika, som påvirker USA negativt, stammer etter min mening fra mangel på håp».

For eksempel er det lett å tenke seg at en ung mann i Nord-Nigeria, uten utsikter til utdanning, jobb eller helsetjenester, lett kan la seg friste når islamistene i Boko Haram lokker med våpen, prestisje, penger, damer og et slags formål med livet.

LES MER: Canada gjør bistand feministisk

Pengemangel

Amerikanske bistandskutt skjer i en konfliktfylt periode med rekordhøyt antall flyktninger, tiltakende terrorisme og de verste sultproblemene verden har sett på flere tiår.

Det gjør at FN og samarbeidspartnerne trenger mer enn 190 milliarder kroner for å dekke de mest grunnleggende behovene for nødhjelp i år. Halvveis inn i 2017 viser regnskapet at bare en tredjedel av dette behovet er dekket.

Mot et slikt bakteppe blir Trump-administrasjonens politikk dobbelt bekymringsfull, også for de negative signalene det sender til resten av verdens land.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter