– Kutt gjør mer skade enn godt

– Er nyliberalimen oversolgt? spør tre IMF-topper i et innlegg i siste nummer av Finance & Development. Deres svar er langt på vei ja.

Kritikken rammer også IMF selv. De har vært pådrivere for en politikk med økt liberalisering som skjøt fart på 1980-tallet under Ronald Reagan og Margaret Thatcher.

LES OGSÅ: Alle får mer, bortsett fra én gruppe

Siden har nyliberalismen dominert økonomisk tenkning i tre tiår. Blant virkemidlene er privatisering av offentlig virksomhet, reduserte skatter for de rikeste samt fri flyt av varer og kapital.

IMF-toppene mener det er mye bra å si om nyliberalismen, med blant annet åpnere handel. Samtidig erkjenner de at overdreven fri flyt av kreditt over landegrenser, samt kraftige innstramningstiltak for å dempe offentlige underskudd, har hatt betydelige skadevirkninger.

Kuttpakker

Særlig kritisk er de til tøffe offentlige innstramningspakker, der privatisering og kutt i velferdsordninger har rammet sosialt skjevt og økt ulikheten i samfunnet:

Når man ser på en bred gruppe av land er det vanskelig å fastslå at denne kuttpolitikken har gitt den ønskede, økte vekst.

LES OGSÅ: Vil knuse sju myter om ulikhet og økonomisk vekst

Kostnadene i form av økt ulikhet er framtredende, inklusive krevende velferdskutt.

Økt ulikhet skader i sin tur konsumet og dermed nivået på veksten, samt hvor bærekraftig veksten blir.

IMF-toppene mener at land med et visst handlingsrom og uten reell fare for finansiell krise, kommer bedre ut med å leve med stor gjeld enn med nedbetaling gjennom tøffe innstramninger som risikerer å hemme veksten.

Økt fattigdom

Hellas og en rekke andre land er i kjølvannet av finans- og eurokrise påført knallharde velferdskutt og skatteøkninger for å redusere offentlige budsjetter og betale ned statlig gjeld, noe som har utløst store protester.

LES OGSÅ: Speider etter fluktveier fra fattigdom

IMF-toppene tar samtidig et oppgjør med den omfattende nedbyggingen av reguleringer av kapitalflyten mellom land. Det har riktig nok ført til vekstskapende investeringer, men har også åpnet for kortsiktig finansiell spekulasjon «som verken ser ut til å fremme vekst eller tillate landene å dele risiko med sine handelspartnere».

Justerer kursen

IMF har lenge vært pådrivere for liberalisering, privatisering og en begrenset offentlig sektor, men har de siste årene blitt noe mer nyansert i anbefalingene.

LES OGSÅ: – Norge er et rikt hjørne

Den justerte kursen har knapt vært mer uttalt enn i den ferske kronikken fra tre av bankens fremtredende ledere og økonomer.

– Alt i alt ser det ut som fordelene ved enkelte tiltak som utgjør en viktig del av den nyliberalistiske agendaen, er blitt noe overspilt, konkluderer de tre IMF-toppene.