Kurdisk folkeavstemning skaper usikkerhet

Innbyggere i de kurdiske selvstyreområdene i Nord-Irak gikk mandag til valgurnene for å stemme over om regionen skal søke selvstendighet.

Foreløpige tall viser at over 93 prosent av innbyggerne i den kurdiske provinsen i Nord-Irak stemte ja.

Folkeavstemningen er ikke bindende, men ment som veiledende i kurdiske myndigheters forhandlinger med den irakiske sentralmakten.

Land som Tyrkia, Iran og Syria, som alle har en kurdisk minoritet, fordømmer folkeavstemningen.

Tirsdag meldte flere medier at tyrkiske og irakiske tropper har starter militære øvelser langs den felles grensen til irakisk Kurdistan.

Truet med krig.

Forsker forskningsstiftelsen FAFO Nerina Weiss, forklarer at Tyrkia i lang tid har samarbeidet med president for irakisk-Kurdistan, Massoud Barzani.

– De har hatt handelsavtaler og et relativt normalt forhold. Målet til Tyrkia var å få Barzani på sin side mot PKK (Tyrkisk-kurdisk militær og politisk organisasjon).

Tyrkia har likevel vært bekymret over at de nordirakiske kurderne skal bli selvstendige.

– Ikke minst fordi de syriske kurderne forsøker å være en uavhengig enhet. De siste årene har også elementer blant de tyrkiske kurderne gjenopptatt ideen om en uavhengig eller autonom region. Tyrkia har rett og slett truet med krig, forklarer Weiss.

Flere utfordringer. Hun forteller at Tyrkia regelmessig har gått inn i Nord-Irak og bombet PKK-styrker i området.

– Tyrkia har styrker i Irak og truer med å bruke dem. Om de virkelig gjør det er spørsmålet, sier Weiss.

Hun mener det er flere interne utfordringer for Nordirakisk Kurdistan i årene som kommer.

– Nord-Irak har ikke så mange å handle med, hvis Tyrkia stenger grensen og innfører sanksjoner vil det få en effekt. På sin side er Barzani tydelig på at dette er en folkeavstemning og at forhandlingene må tas etter hvert. Det kan skje veldig mye i denne perioden og de interne problemene kan bli store, forteller hun.

LES MER: Kristne Anders kjemper mot IS

Drømmen om Kurdistan.

Historisk betyr Kurdistan «kurdernes land» og henviser til grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak og Syria der kurdere utgjør en majoritet av befolkningen.

I løpet av 1600-tallet og 1700-tallet ble Kurdistan en slagmark mellom det ottomanske imperiet og Safavi dynastiet i Iran.

Kampene førte til at det vestlige Kurdistan ble en del av det ottomanske imperiet, det østlige Kurdistan ble del av Iran.

I første halvdel av 1900-tallet begynte flere kurdere å uttrykke et ønske om en egen stat.

Med Lausanne-traktaten i 1923, som satte grensene for dagens Tyrkia, ble drømmen knust. Denne la ikke til rette for et kurdisk selvstyreområde.

I 1986–1989 ble mellom 50.000 til 182.000 irakiske kurdere massakrert av Baath-regimet under ledelse av diktatoren Saddam Hussein.

LES MER: Ny motgang for folk uten stat

Vil ha uavhengighet.

Da Vårt Land snakket med Midtøsten-ekspert og professor i historie Knut S. Vikør på mandag, var han sikker på at kurderne ville stemme ja.

– Siden den amerikanske flyforbudssonen i 1991 som hindret tropper å gå inn i Kurdistan, har kurderne hatt reelt selvstyre. Kurdistan er også den mest stabile regionen i Irak. For de fleste kurdere er selvstendighet et naturlig steg videre og skaper en avstand til det øvrige kaoset i Irak.

Iraks statsminister Haider Al-Abadi har truet med militærmakt dersom folkeavstemningen ble gjennomført.

– Så lenge det bare er en avstemning vil det være en retorisk trussel. Irak er fortsatt ikke ferdige med kampen om IS, slår Vikør fast.

– Hva er konsekvensene av en potensiell, kurdisk selvstendighet?

– Det vil ikke bli et selvstendig Kurdistan uten videre, nettopp fordi andre parter ikke vil godta det. Det som kan skje er at kurderne ignorerer dette, og det kan lede til ustabilitet, sier han.

LES MER: Jødisk ja til fritt Kurdistan

Forhandlingskort. Forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt Truls Hallberg Tønnesen tror kurdiske myndigheter vil bruke avstemningen som et forhandlingskort ovenfor myndighetene i Bagdad.

– Nå som IS er blitt slått tilbake kan det oppstå konflikter mellom de kurdiske selvstyremyndighetene og myndighetene i Bagdad. Samtidig er det også en del sjiamilitser som har rykket nordover.

Tønnesen mener konsekvensene av folkeavstemningen er usikker.

– En av grunnene til at KRG (de kurdiske selvstyremyndighetene) vil ha folkeavstemningen nå er at de vil utnytte kontrollen over områdene de har jaget IS ut av. Spørsmålet er hva de har tenkt videre, myndighetene i Bagdad vil ikke støtte kurdisk uavhengighet, heller ikke Tyrkia.

Tønnesen viser til at et mulig, fremtidig scenario er der Irak blir delt opp i områder knyttet til etnisitet og religiøs identitet.

– Det er mulig det går mot en oppdeling der sjia – og sunnimuslimer, samt de kurdiske områdene styrer seg selv innenfor en slags føderalstat der Bagdad er hovedstaden, mener han.