Kulturministeren avviser favorisering av Den norske kirke

– Denne regjeringen var tydelig allerede i sin politiske plattform: Regjeringen vil utarbeide en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i en e-post til Vårt Land.

Aktører på tros- og livssynsfeltet etterlyser mer engasjerte religionspolitikere, skrev Vårt Land i går.

– Religionspolitikken bærer preg av at den først og fremst har handlet om statens forhold til Den norske kirke. Spørsmål om nikab og hijab ender ofte opp bare som en del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikken er så mye mer. Det tror jeg en del politikere enten ikke makter eller ønsker å se, sa seniorforsker Ingvill Thorson Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter.

LES OGSÅ: Soldater og pasienter får humanist

Anerkjenner tro og livssyn som politisk felt.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland er ikke enig i kritikken:

– For å få lagt grunnlaget for en slik helhetlig lov, var det, som en første fase, nødvendig å legge til rette for et tydelig skille mellom stat og kirke, blant annet gjennom å opprette Den norske kirke som et eget rettssubjekt. Departementet arbeider nå med utkast til en til en helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn som vil bli sendt på høring i 2017, skriver statsråden, som er tydelig på at denne regjeringen også anerkjenner tros- og livssynspolitikk som et eget politikkområde.

LES OGSÅ: Religion er en del av det store bildet

Håper på større eierskap.

I Vårt Land i går gikk kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen ut og etterlyste større tros- og livssynskompetanse hos politikerne. Til det kontrer Helleland:

– Jeg tror vi alle i dagens samfunn trenger mer kunnskap om tro og livssyn. Vi trenger også en bred og åpen samtale om hvilke politiske og verdimessige føringer som skal ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken, skriver hun, og håper at arbeidet med stortingsmeldingen kan føre til at «vi alle kan få mer kunnskap og ha eierskap til politikken på dette området».

– Det er viktig at politikken på tros- og livssynsfeltet har bred tilslutning i Stortinget, slik det tradisjonelt har vært på det kirke- og tros- og livssynspolitiske området, skriver hun.

LES OGSÅ: Religion gjør politisk comeback