Nyheter

Kristne skoler har flest ikke-vestlige studenter

To kristne studieinstitusjoner topper lista over dem med størst andel ikke-vestlige studenter. Idrettshøgskolen ligger nederst.

Ved Menighetsfakultetet (MF) i Oslo er 28 prosent av de 1.167 studentene ikke-vestlige innvandrere. Misjonshøgskolen i Stavanger, som nylig ble en del av VID vitenskapelige høgskole, er nest best i klassen med en ikke-vestlig-andel på 17 prosent.

Det viser en gjennomgang som Khrono har gjort av Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016.

Kontakt med kristne miljøer

– For det første tilbyr vi engelskspråklige master- og bachelorutdanninger som er attraktive for søkere fra ikke-vestlige land, hvor det er en etterspørsel etter formell utdanning fra vesten. I tillegg har vi mange studenter fra innvandrermiljøer i Norge, sier MF-rektor Vidar L. Haanes, som forteller at mangfoldet ofte nevnes som en av grunnene til den høye tilfredsheten blant studentene.

Overfor Khrono trekker rektor Haanes fram MFs og Misjonshøgskolens gode kontakt med kristne miljøer som en av forklaringene på den høye andelen ikke-vestlige studenter ved disse institusjonene. Han peker også på at mange universitets- og høyskolemiljøer i den tredje verden ble startet etter misjon fra vest. MFs samarbeid med studieinstitusjoner i utlandet er også en del av det bildet han tegner.

Jobber med saken

Nesten 10 prosent av studentene ved norske institusjoner har ikke-vestlig bakgrunn. Det preger ikke studentmassen ved Norges idrettshøgskole (NIH) i særlig grad, der bare 1,8 prosent kommer fra andre land enn det som er definert som Vesten (Norge, andre EU-/EØS-land, Australia, Canada, New Zealand og USA).

Fungerende studieleder Grethe Nilsen sier til Khrono at skolen jobber med saken.

– Det er vår ambisjon å kunne speile mangfoldet i samfunnet i våre studentgrupper, sier hun.

Tiltak uten virkning

Nilsen forteller at besøk på videregående skoler med høy andel minoritetsspråklige elever og nettmarkedsføring rettet mot innvandrergrupper ikke har gitt resultater. Hun tror mangelen på profesjonsutdanninger kan være en grunn til bunnplasseringen.

– En hypotese kan være at vi tilbyr utdanninger som ikke gir en bestemt tittel, som minoritetsspråklige kanskje er opptatte av. Bortsett fra lærer har vi ingen profesjonsutdanninger her, og det kan hende vi ikke oppleves som profesjonsrettet nok.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter