– Kristendom knyttes til nasjonale verdier

– Når en toppolitiker Jonas Gahr Støre snakker om kristen kulturarv og kristne verdier, skyldes det både endringer i samfunnet og i Arbeiderpartiet, sier Inger Furseth.

– Det er så utrolig interessant, for det skjer så mye på én gang her, fortsetter professoren ved Universitetet i Oslo engasjert.

LES OGSÅ: Derfor snakker Ap-lederen om kristen kulturarv

Kristen kulturarv

Toppene i både Arbeiderpartiet og Høyre har skrytt åpenlyst av vår kristne kulturarv denne landsmøtevåren. Det er påfallende at flere politikere bruker et slikt språk, hevdet religionshistoriker Ingrid Vik i onsdagens Vårt Land.

Troen på at religion vil forsvinne etter hvert som samfunnet moderniseres har fått seg «skudd for baugen», mener forfatter Christian Anton Smedshaug.

– Nå tror jeg mange i økende grad ser betydningen kulturelle fellesskap har for velfungerende samfunn. I Norge har dette fellesskapet vært knyttet til statskirken og protestantismen, sier Smedshaug.

ÅSHILD MATHISEN: «Islams inntreden i en sekularisert, norsk offentlighet baner vei for synligere religiøs identitet»

Tidsånden

I boka Europa etter EU hevder han at dette bidro til en slags nordisk-luthersk suksessformel: vi ble hardtarbeidende individualister med en forkjærlighet for statlige fellesløsninger og sosial likhet.

Med økt innvandring begynner folk å tenke over egen bakgrunn og hva som gjør Norge til et godt sted å leve, tror Smedshaug, som er kritisk til at politikerne vedtok å skille stat og kirke uten å spørre folket eller utrede konsekvensene på sikt.

Nå mener han politikerne «kjenner litt på tidsånden» og dilter etter folket som opplever at «for mye har skjedd for fort».

– Politikerne har kanskje i større grad forlatt denne tenkningen enn folket har, og kirken som institusjon står kanskje sterkere ute i folket enn på Stortinget, sier Smedshaug.

LES OGSÅ: Mener Luther gjør Norge godt å bo i

Politisering

Der Smedshaug ser en gryende gjenoppdagelse av dette kulturelle fellesskapets betydning, ser derimot Inger Furseth en fryktdrevet «politisering av religion» i snakket om kristen kulturarv. Dette som følge av innvandring og det negative bildet av islam i media:

– Vi ser ulike trender på forksjellige nivåer. På den ene siden blir befolkningen generelt mindre religiøs, mer sekulær. Samtidig kommer religion i økende på dagsorden. Vi får innvandrere som er mer synlig religiøse enn nordmenn er vant til, som mener religion tilhører privatsfæren, sier religionssosiologen.

Hun forsker på tematikken og har blant annet redigert antologien Religionens tilbakekomst i offentligheten?, som kom i fjor.

– Religion brukes symbolsk for å trekke opp ulike grenser. Ved å si at vi legger vekt på kristne verdier, kan man trekke en implisitt grense mot islam. Kristendommen knyttes ofte opp mot de nasjonale verdiene. Her har Frp gitt KrF-konkurranse, men også Den norske kirke og Jonas Gahr Støre gjør dette, sier Furseth.

Arbeiderpartiets linjeskifte med Sivertsen-utvalgets utredning om «Arbeiderpartiet og kristendommen» fra 1975, gjorde Ap til en sterk støttespiller for Den norske kirke som fellesinstitusjon. Dette er også en forutsetning for at dagens Ap-leder kan snakke som han gjør, mener Furseth.

LES OGSÅ: Boka som endret kirken, Ap og KrF

Verdispråk

Som følge av dette, er Kristelig Folkeparti i ferd med å miste eierskapet til «verdispråket» i politikken, hevdet religionshistoriker Ingrid Vik i onsdagens Vårt Land.

– Snakket om verdier speiler noen strømninger i vår tid, som trolig har med å gjøre at folk opplever verden som mer usikker. Verdiene speiler noe mer grunnleggende, det som ligger til grunn for politikken. For de fleste handler dette ikke nødvendigvis kristne verdier, men om verdier i mer generell forstand, sier Vik, og legger til:

– Men det fremstår ikke så kontroversielt eller kleint å snakke om kristne verdier lenger. Samtidig skal du være kristen på den riktige måten. Folkekirkekristen er helt akseptert. Men jeg tror for eksempel flere vil reagere på at Jonas Gahr Støre besøker det kristne sommerstevnet i Sarons dal. Det vet ikke at det er en tidligere Ap-mann bak stevnet. Sarons dal er ikke «comme il faut», i betydning noe som passer seg.