Kriser i sør blir oversett

Den voldsomme Orkanen «Irma» har de siste dagene herjet gjennom Karibia. Orkanen, er den kraftigste som er målt i Atlanterhavet noensinne, skapte store ødeleggelser på Cuba og flere andre karibiske øyer.

– I forkant av orkanen «Irma» har vi dag etter dag har hørt om den potensielle faren til USA, delvis på bekostning av den enorme herjingen andre steder, forteller professor og medieforsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Elisabeth Eide.

Manglende dekning.

Eide mener medias dekning av orkanen er typisk for norsk mediedekning. Likevel, påpeker hun, er det som skjer i USA «veldig dramatisk» og viser til det store antallet av evakuerte mennesker.

I USA har så mange som 5.6 million mennesker blitt rådet til å evakuere.

Eide mener at medias dekning ofte fører til at store katastrofer blir glemt. Hun viser til eksempler som de pågående flomkatastrofene i Bangladesh og Nepal. Hun mener en av årsakene til den manglende mediedekningen er mangel på utenlandskorrespondenter.

– NRK avskaffet sin Latin-Amerika korrespondent for noen år siden. Norge har ingen korrespondenter i den delen av verden, også Sør-Asia er kraftig underdekket.

LES MER: Seks kvinner dør av illegale abort hver time

Media undervurderer.

En løsning for norske mediehus, mener Eide, kan være å støtte seg på større utenlandske medier slik som The Guardian. Eller lokale stringere – frilans journalister og fotografer.

Hun tror norske mediehus undervurderer sine lesere, seere og lyttere:

– NRKs nyhetsredaktør uttalte nylig i et intervju at nordmenn identifiserer seg mer med hendelser i Europa eller USA enn resten av verden. Men nordmenn er mer variert nå enn tidligere, 40.000 nordmenn har pakistanske røtter og interesserer seg naturligvis for det som skjer i Pakistan. Nordmenn reiser også mer enn før utenfor Europa, jeg tror derfor at media undervurderer publikummet, sier Eide.

Hun trekker likevel frem NRK som et norsk mediehus som har lagt vekt på «Irmas» ødeleggelser på Cuba.

Dårlig råd.

Kommunikasjonssjef i Leger uten grenser, Nils Mørk, mener at det kan være vanskelig for folk å kjenne seg igjen i andre som snakker andre språk.

– Media har en tendens til å fokusere på andre vestlige land. Det er også lettere å forstå en nyhetssak hvis vi forstår det som et brudd på en normalsituasjon, mener Mørk.

– Hva er konsekvensen av den manglende dekningen i media?

– Konsekvensene er at mange av de krisene som ikke blir dekket av media er de mest kroniske og alvorlige. Når man ikke får oppmerksomhet får man heller ikke igjennom politisk endring.

Mørk viser til mediehusenes stramme økonomi også påvirker mediedekningen.

– Det blir stadig mer vanlig å oversette pressestoff fra andre, internasjonale medier. Det er tydelig at noe ikke blir oppfattet som en sak før det kommer på engelsk, vi har et anglosaksisk filter på nyhetsdekningen.

LES MER: Disse 10 krisene har verden glemt

Enig i kritikk.

Sosialantropolog og seniorforsker ved NUPI, Jon Harald Sande Lie, mener at medias prioriteringer styres av en logikk som vektlegger ‘gjenkjennelsesfaktoren’ fremfor krisens omfang.

Mediedekning er viktig for oppmerksomhet og mulighetene for økonomisk støtte, sier Lie.

Han sier sakene ofte er knyttet til hvorvidt nordmenn er involvert. Følgelig bruker flere organisasjoner kjendiser for å få blest rundt sakene sine.

– Man dekker de stedene der Norge har interesser. Utenriksdepartementet er avgjørende for den utenrikspolitiske samtalen. Der ligger det en del makt, gjennom muligheten til å definere samtale og fokus, sier Lie