– KrF og Venstre glir fra hverandre

– KrF og Venstre glir fra hverandre, mener valgforsker Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger. Han peker på at Venstre over lengre tid har beveget seg til høyre i norsk politikk, og at dette har tiltatt i løpet av de siste fire årene med borgerlig regjering.

– Venstre har blitt mindre sosialliberale og mer liberale, sier Tuastad.

LES MER: Distrikts-Venstre vil ha fred for Frp

Sympatibarometer

Også velgerne til KrF og Venstre glir fra hverandre, skal vi tro tall fra Norsk medborgerpanels «Sympatibarometer» som nylig ble lansert i samarbeid med Bergens Tidende. Barometeret viser hva velgerne av et parti mener om andre partier over en tidsperiode. Her kommer det frem at det er store forandringer i hvordan velgerne til KrF og Venstre ser på hverandres partier:

Etter stortingsvalget i 2013 hadde KrF-velgere flest et positivt syn på Venstre. 49 prosent likte Venstre, mens 19 prosent mislikte partiet. Våren 2017 var dette bildet kraftig endret. Da hadde 35 prosent et positivt syn på Venstre, mens 40 prosent mislikte partiet.

De samme tallene for de som stemte Venstre, viser at 35 prosent likte og 40 prosent mislikte KrF etter valget i 2013. Tallene fra 2017 viser at andelen Venstre-velgere som mislikte KrF hadde økt til 50 prosent, mens andelen som likte KrF hadde sunket til 29 prosent.

LES MER: Taktiske velgere drar Venstre begge veier

Liberalt

– Det handler om at Venstre beveger seg i en renskåret liberal retning. Venstre kjører frem saker som surrogati og aktiv dødshjelp, og de er veldig liberale i bioteknologispørsmålet. Dette gjør at flere av KrFs velgere har blitt skeptiske til partiet, sier KrF-ideolog og bystyrerepresentant i Oslo, Erik Lunde.

Han mener at Venstre over lengre tid har utviklet seg til i større grad å dyrke en profil som et liberalt eller liberalistisk parti.

– Dette gjelder i alt fra ruspolitikk og medisinsk etikk til arbeidslivspolitikk og distriktspolitikk. Det gjør at mange KrF-ere ikke lenger føler det samme slektskapet til Venstre, sier Lunde.

LES MER: Sp-Vedum ser frem til felles omkamper med KrF

Til høyre

Valgforsker Tuastad mener det alltid har vært store skiller mellom KrF og Venstre i liberale spørsmål, men at dette har kommet tydeligere frem for velgerne i løpet av de siste fire årene.

– Velgerne har i større grad oppdaget det som har vært i partiprogrammene hele tiden. I store deler av politikken er Venstre og KrF to ytterpunkter, sier Tuastad.

Han viser til at Venstre også har tatt et steg til høyre i flere av Regjeringens flaggsaker.

– Dette har blitt synlig gjennom kommunereformen, synet på offentlig sektor og arbeidslivssaker. I sentrum/periferi-aksen har Venstre støttet moderniseringsprosjektene til Høyre, mens KrF ikke har gjort det. I partiprogrammet er Venstre nesten til høyre for Høyre i mange viktigere i mange viktige symbolsaker.

LES MER: KrFs vippemakt kan stoppe borgerlig reformpolitikk

Skjebnefellesskap

Han mener at en del av grunnen til at KrF og Venstre har hatt et fellesskap ikke nødvendigvis er den faktiske politikken, men skjebnefellesskapet til de to partiene. De er begge sentrumspartier, har representert en historisk motkultur og stått opp mot de store partiene. Dermed har de stor forståelse for hverandre.

Tuastad mener det er sannsynlig at skjebnefellesskapet kan svekkes dersom Venstre tar steget inn i Høyre/Frp-regjeringen, mens KrF blir stående utenfor.

– I en regjering kan det være at Venstre blir nødt til å forsvare saker hvor de ikke er helt enig. Det kan være å forsvare skatteletter, noe KrF vil kritisere.

Erik Lunde understreker at de KrF og Venstre fortsatt er viktige allierte i saker som miljø og asyl.

– Det kan også være en styrke for KrF om Venstre går i regjering. Venstre vil på viktige områder påvirke Regjeringen til å sette en annen dagsorden enn det man har gjort nå, sier Lunde.