Nyheter

KrF lanserer nye, tøffe samarbeidskrav

Før innspurten i valgkampen fremmer Knut Arild Hareide en pakke med krav som blir helt avgjørende for samarbeid etter valget.

LES HELE KRAVLISTEN NEDERST I SAKEN.

– Disse vil være min hovedliste i enhver forhandling som KrF deltar i, sier Hareide.

Innholdet i fremstøtet fra KrF og Hareide hever dermed lista for hva partiet kan godta fra partnere. Punktene er kjent KrF-politikk, men nå handler det om krav som kan være like tøffe som rene ultimatum.

I notatet «Fem utfordringer til det politiske Norge» lanseres det ti avgjørende punkter, der det blant annet er nei til liberalisering av bioteknologiloven, tidlig ultralyd og tvillingabort. Videre krever KrF fortsatt kontantstøtte, økt barnetrygd, bistand på minst 1 prosent og null konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

BERIT AALBORGS KOMMENTAR: «Knut Arild Hareide langer ut til høyre og til venstre»

«Ikke til pynt»

I tillegg lanseres flere andre krav og verdiformuleringer (se egen artikkel). Hareide «ønsker ikke å være til pynt i en regjering».

– Kan man si at disse ti sakene er smertepunkter for KrF for å gå i regjering?

– Her er det gule kartet vårt nå tegnet, og sakene må vi se igjen om vi skal være med i en sentrum/høyre-regjering, svarer KrF-lederen.

Om posisjonene er kjente, kan punktene bli krevende for andre partier i forhandlinger: Det er trolig stort flertall på kryss og tvers i Stortinget for å liberalisere bioteknologiloven senere i høst. Om KrF virkelig får blokkert deler av endringene, kan den politiske støyen bli høy.

Kontantstøtten er dessuten utsatt for økende kritikk. Partier som skal danne regjering, vil ventelig foreta en knallhard vurdering av ordningen. Flere av KrFs andre punkter – som flere lærere – koster flesk i en budsjettbalanse.

LES MER: Hareide i stort partilederintervju vil gjøre K'en større

Forhandle «verdikrav»

– Det er tid for et verdiløft for landet, heter det i kravpakken – og utfordringen går til alle partiene på Stortinget. Overfor velgerne er innholdet forpliktende. Overfor Vårt Land betegner Hareide dette som «vårt viktigste politiske utspill i valgkampen».

– KrF spisser nå ti konkrete saker – hvorfor?

– Dette vil utfordre både høyre- og venstresiden i norsk politikk. De vil forstå hva KrF ønsker å løfte.

– Så verdiutfordringene vil omgjøres til verdikrav i en forhandlingssituasjon?

– Det ligger tydelige verdiforankringer i disse kravene og det vil være helt naturlige føringer for oss i en regjeringsforhandling. Det vil nok også være mer som vi konkretiserer i en forhandlingssituasjon, svarer Hareide.

Ultimatum eller «ultimatum»

Dokumentet angir hovedretning for KrFs valgkamp. Men det er altså vel så viktig som varsel foran prosessen etter valget: Når partier avklarer regjering – og retning for landet.

– Må dere ha gjennomslag for de i alt ti sakene for å gå inn i regjering?

– Vi må se et tydelig gjennomslag for KrF i en sentrum/høyre-regjering. Folk må kjenne igjen de utfordringene vi kommer med – og de gjennomslagene vi til slutt får, svarer Hareide.

Akkurat som både samarbeidsmakker Trine Skei Grande (V) og andre topper vil ikke Hareide stille ultimatum på feltene. Men i KrFs apparat anses punktene som avgjørende for partiets løsninger etter valget.

– Stiller man ultimatum, så stiller man seg på sidelinja i norsk politikk. Men: Vi er nødt til å sikre gjennomslag for den samfunnsretningen vi vil ha, forklarer Hareide.

– Uansett blir dette et veikart i regjeringsforhandlinger?

– Det kan du absolutt si.

Skjerper tonen

Da KrF forhandlet med Høyre, Frp og Venstre etter den ikke-sosialistiske seieren i 2013, resulterte det i en samarbeidsavtale. KrF-toppene kom ikke med «kravlister» i selve valgkampinnspurten.

Men denne gang flagger KrF tydelige forventninger om gjennomslag. Verdidokumentet har adresse til Høyre og de sentrumspartiene KrF helst vil styre sammen med, men KrF stenger ikke for andre allianser heller.

– Hvem kan komme KrF i møte i disse sakene?

– Vi ønsker ikke å utelukke noen, svarer KrF-lederen, som påpeker:

– KrF er et sentrumsparti. På noen av feltene vil høyresiden tenke at vi står nærmere dem, på andre vil venstresiden tenke det samme.

LES MER: Iskaldt møte mellom Hareide og Listhaug

Saker foran farge

– Men sett at Ap og Sp vil komme dere i møte i alle disse ti sakene – mens Høyre og Venstre ikke vil?

– Det er klart det vil ha betydning. Det politiske gjennomslaget er nemlig det viktigste. Men så har vi noen historiske erfaringer med partiene og hvem som har forstått KrFs helhetlige verdiperspektiv. Derfor har vi pekt på en sentrum/høyre-regjering.

– Når sakene er viktigere enn regjeringskonstellasjon: Er dette oppskriften Støre kan bruke for å få dere over på den andre siden?

– Vi står fast ved samarbeidsvedtaket. Politikk handler om politiske saker, og dette viser hvor KrFs hjerte ligger. Dersom vi ikke lykkes med en sentrum/høyre-regjering, må vi gjøre det vi kan for å vinne frem med egne politiske saker. For om jeg ikke lykkes med regjeringsprosjektet, vil jeg ikke abdisere politisk av den grunn.

LES MER: Hareide advarer Høyre mot bioteknologi

Biostrid

Bioteknologi blir ventelig forhandlingstema om det er rød eller blå seier etter valget. Før sommeren kom meldingen om bioteknologi – og den blir stortingssak senere i høst.

– Kan KrF sitte i en regjering som liberaliserer bioteknologiloven?

– Det er denne typen utfordringer vi her møter. Det kan godt hende loven kan oppdateres på noen områder. Men ikke på felt som bringer oss nærmere et sorteringssamfunn.


Her er KrFs kravliste

Partier som setter seg ned for å forhandle med KrF, vil møte spisse krav om barnetrygd,kontantstøtte, Lofoten og, ikke minst, kristenarven.

KrF blinker ut fem verdiutfordringer – hver med to underkrav. Her er punkter som med KrF-toppenes blikk må bli til gjennomslag:

1) Et raust samfunn med plass for alle. Innebærer at ingen skal sorteres bort når de er små – eller «stemples ut» når de er gamle. Det skal bli mindre forskjeller mellom folk.

KrF-krav: Nei til bioliberalisering, tidlig ultralyd og tvillingabort. Kamp mot utenforskap og barnefattigdom. Øke barnetrygden.

2) Styrke nære fellesskap og distrikt. Nære fellesskap er lim for samhold og tillit. Frivillig engasjement gir et varmere samfunn.

KrF-krav: Taktskifte i distriktspolitikken, sterkere satsing på frivilligheten og ideell sektor.

3) Familievennlig samfunn der barna settes først. Det trengs valgfrihet, gode barnehager og en skole der alle blir sett.

KrF-krav: Valgfrihet med samtidig satsing på kontantstøtte og barnehager. Lovfesting av en lærernorm som gir 15 elever per lærer på barnetrinnet, og 20 på høyere trinn.

4) Løfte den kristne kulturarven. Når vi er rotfestet i egen kulturarv, kan vi møte andre med trygghet og åpenhet. Barna trenger å lære om kristne verdier i skolen. Det er ikke nøytralitet, men verdiforankring og rom for mangfold man trenger i skolen.

KrF-krav: Ha støtte for K'en i KRLE-faget. Nei til kutt i støtten til trossamfunn; troen skal ha plass i det offentlige rom.

5) Norge skal ikke være seg selv nok. I en urolig verden skal man ikke akseptere urett.

KrF-krav: Stille opp mot urett. Bistanden må holdes på 1 %, med reformer som gjør den mer fattigdomsrettet og forutsigbar. Klimatrusselen må møtes med mer offensive tiltak og et klart nei til konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter