Krever hard front m ot Myanmar

Malaysiske myndigheter har funnet 139 graver spredt over 17 forlatte leire i jungelen mellom Malaysia og Thailand. Det er ikke klart hvor mange mennesker som ligger i hver av dem, men den største kan inneholde levninger av så mange som 100 mennesker. Det er uklart hvem som ligger i gravene, men ifølge nyhetsbyrået AP ligger de i leire der rohingya-muslimer har blitt samlet av menneskesmuglere.

Politifolk blant de mistenkte

Den ene av de malaysiske gravene skal ligge bare hundre meter unna en massegrav avdekket på thailandsk side av grensen tidligere denne måneden. Men de som er funnet i Malaysia skal være mye større.

Basert på gravfunnene tror myndighetene at to eller tre av leirene kan ha vært bebodd inntil for to uker siden, skriver engelske The Guardian. Siden nyttår har 37 mistenkte menneskesmuglere blitt arrestert av malaysisk politi og det var under etterforskningen av disse at politiet fant leirene. To av de arresterte var politimenn. Under en pressekonferanse lovet politisjef Khalid Abu Bakar at ingen vil bli spart i etterforskningen, heller ikke myndighetspersoner.

Norske næringsinteresser

Rundt én million Rohingya-muslimer bor i Myanmar. De kom fra India den gangen begge landene var britiske kolonier på 1800-tallet. Myndighetene i Myanmar betrakter dem likevel som illegale innvandrere og omtaler dem som bangladeshere.

– Sammen med en tilsvarende politisk uvilje i Bangladesh produserer denne praksisen en statsløs befolkning. Det er dette som er roten til hele flyktningkrisen, sier leder av Burmakomiteen, Audunn Aagre.

I forrige uke fortalte han i Vårt Land om hvordan Rohingyanes flukt og desperasjon er en villet politikk fra myndighetene. Etter funnet av massegravene i Malaysia krever han sterkere press fra det internasjonale samfunnet, og kraftigere virkemidler fra den norske regjeringen.

– Flere år med diplomati har ikke bedret situasjonen for Rohingyaene. Selv om reformene i Myanmar har ført til mange positive endringer, har Rohingyaenes levevilkår bare blitt verre.

Nå krever han sterkere virkemidler.

Telenor størst

Norsk næringsliv, med Telenor som den største aktøren, har investert tungt i Myanmar i tiden etter at militærjuntaen tok av seg uniformene og gradvis begynte å demokratisere landet. Sterkere politisk press kan true lønnsomheten for disse selskapene.

– Dette er et godt eksempel på at menneskerettigheter og profitt kan stå i direkte motsetning.

Han mener responsen vil vise hva norske myndigheter egentlig setter høyest.

– Dette er det store spørsmålet. Er Norge villig til å risikere investeringer og næringsinteresser hvis det er nødvendig for å få på plass helt grunnleggende menneskerettigheter?

UD: Norsk næringsliv hjelper

Statssekretær i UD Morten Høglund sier Norge har tatt opp spørsmålet om den uakseptable situasjonen for den muslimske minoriteten, Rohingyane, i Rakhine-staten med myndighetene ved flere anledninger og på politisk nivå ved siste besøk under statsbesøket. Norge har også vært medforslagsstiller til en resolusjon i FNs generalforsamling som uttrykker en klar forventning om at Myanmar tar tak i situasjonen i Rakhine staten.

– Det sentrale nå er at grunnleggende menneskerettigheter blir ivaretatt og humanitære organisasjoner får anledning til å arbeide i området. Norge bidrar med humanitær bistand, og støtter Centre for Diversity and National Harmony som har til oppgave å legge til rette for dialog mellom partene i konflikten, og utvirke forebyggende tiltak på bakken

Erkjenner UD at det i denne saken kan være konflikt mellom norske næringsinteresser og menneskerettighetssituasjonen i Burma?

– Det er å snu saken på hodet. Vi ser internasjonalt at flere og flere legger vekt på investeringer og arbeidsplasser som forutsetning for fattigdomsbekjempelse. Norsk politikk bygger på at et ansvarlig næringsliv er avgjørende for langsiktig, bærekraftig fattigdomsbekjempelse gjennom produktive arbeidsplasser. Bedre levestandard vil bidra til videre demokratisering.

Fullstendig urealistisk

– Det er fullstendig urealistisk å se for seg at Vesten vil gjeninnføre økonomiske sanksjoner mot Myanmar for å presse frem rohingyaenes menneskerettigheter, sier Kristoffer Rønneberg.

Han er Aftenpostens USA-korrespondent og har skrevet en boken Veien til Mandalay om Myanmar. Rønneberg tror regjeringen i Naypyidawville lyttet om sanksjonene mot landet ble gjeninnført, men sier storpolitikken ikke kommer til å vike for Rohingya-befolkningen.

– Dette handler om kampen mellom de gamle og de nye stormaktene. Myanmar var i ferd med å bli fullstendig overkjørt av Kina. De var i ferd med å bli en del av Kinas bakgård. USA, med hjelp fra Norge og andre land i Vesten har klart å snu den utviklingen, og nå har Burma blitt en viktig alliert i regionen. I det geopolitiske spillet når dessverre ikke Rohingyaene opp.

Telenor: Ingen konflikt

– Vi opplever ikke at vår tilstedeværelse i Myanmar er i konflikt med menneskerettigheter, sier pressetalsmann i Telenor Glenn Mandelid.

Selskapet, som har investert tungt i Myanmar, er nøye på ikke selv å diskriminere.

– Vi ruller ut vårt nettverk i hele landet og er nøye på å ha dialog med alle etniske grupper.

– Blir det vanskeligere for Telenor å forsvare sin virksomhet i landet når følgene av landets diskriminerende politikk kommer for dagen?

–Dette problemet krever først og fremst politiske og humanitære løsninger. Vi er opptatt av å være nøytrale, slik at vi ikke tas til inntekt for noen grupper fremfor andre.

– Dere har investert store penger i landet. Hva tenker dere om eventuelle norske sanksjoner?

– Det stemmer at vi har store interesser i Myanmar, men jeg ønsker ikke å spekulere i eventuelle fremtidige sanksjoner. Men jeg kan si at vi uansett vil følge Norske myndigheters vedtak.