Krever at kirkevalgordningen skrotes

Den profilerte Venstre-politikeren var med i prosessen da stortingspolitikerne i 2008 inngikk stat/kirke-forliket. En kirkelig demokratireform var en av forutsetningene for avviklingen av statskirkeordningen. Nå stiller Dørum til valg til Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet.

– Dette kan vi ikke fortsette med

Frustrasjoner om en omstendelig og «dobbel» valgordning kom tydelig fram da Oslo bispedømme nylig arrangerte pressefrokost med mer enn 20 kandidater fra de to valglistene: Åpen folkekirkes og nominasjonskomiteens.

Et hovedproblem – både for velgere og kandidater – er at bispedømmerådsvalget innebærer en kombinasjon av personvalg og listevalg mellom to helt asymmetriske lister. Når det for først gang er to lister, innebærer det at man opererer med flere ulike valgordninger – samtidig.

– Vi sitter med en blandingsordning som historisk sett bare kan bli et mellomspill. Dette kan vi ikke fortsette med, sier Knut Lundby.

Han har tolv år bak seg som medlem i Oslo bispedømmeråd og Kirkemøtet. Da Kirkemøtet i 2014 balte med regelverk for årets kirkevalg, var Lundby saksordfører.

LES OGSÅ: Sturla Stålsett og Egil diskuterer «skjebnevalget» for Den norske kirke

Forkastede stemmer forrige gang

Bakteppet var kirkevalget 2011, som ikke ble en ubetinget suksess: Da ble om lag 10 prosent av stemmene forkastet. Størst sjanse til å bli valgt hadde de med etternavn som begynte med bokstaver tidlig i alfabetet.

Kan det bli like mye rot i år?

– Vi har lagt opp til at det er få muligheter til å gjøre feil, slik at vi forhindrer at det blir så mange forkastede stemmer, sier Knut Lundby.

Han mener valgordningen som benyttes ved årets valg «rent teknisk» er bedre enn sist.

LES OGSÅ: Brukte 120.000 kroner på kirke-valgomat.

– I en krevende mellomfase

– Men jeg forstår godt at mange blir forvirret av valgordningen. Den må bli enklere.

– Hva mener du er problemet?

– Vi er i en krevende mellomfase. Vi er på vei til å få en bedre kirkevalgordning, fordi det nå er blitt lettere å stille mer enn én liste. Men ordningen er fortsatt mye basert på personvalg på én liste. Kirkemøtet i 2014 laget ikke valgregler med tanke på at det ville bli flere lister.

På Kirkemøtet argumenterte Lundby for at man i de respektive bispedømmer først skulle avklare om det ble stilt alternative lister.

– For hvis det skulle stilles flere lister, trengte man ingen nominasjonskomité i bispedømmet.

LES: Alt du trenger å vite om kirkevalget

To lister i 9 av 11 bispedømmer

Flertallet på Kirkemøtet var ikke enig med Lundby i at dette var veien å gå.

Men etter at det samme Kirkemøtet i april 2014 gikk imot innføring av en liturgi for vigsel av likekjønnede, oppsto Åpen folkekirke. Nå stiller denne kirkepolitiske grupperingen egne lister i 9 av 11 bispedømmer.

– Folk har grepet muligheten til å forholde seg til lister mye raskere enn jeg trodde, sier Lundby som selv står på 7. plass på Åpen folkekirkes liste i Oslo bispedømme.

– Ikke den eneste veien å gå

Han spår at lister med ulik kirkepolitisk profil har kommet for å bli.

– Hittil har de ulike grupperingene vært mye énsaks-orientert. Det må lages plattformer som er tydeligere og som får fram kontrastene i kirkebildet, mener Knut Lundby.

Fredrik Midttømme, kandidat på listen fra nominasjonskomiteen i Oslo bispedømme, er ikke sikker på at Den norske kirke vil få en valgordning med ulike partilister.

– Det er ikke sikkert at vi fremover får så mange saker som den som dominerer årets kirkevalgkamp. Jeg ser ikke konkurrerende lister som den eneste veien å gå videre. Jeg synes det er verdifullt å ha én liste med bredde på kandidatene, sa Midttømme på pressefrokosten med Oslo-kandidater.

LES OGSÅ: Hareide holder homo-standpunkt hemmelig