Krever aldersgrense for konvertering

Danske rikspolitikere vil sette en stopper for unges lette adgang til islam, skriver Kristeligt Dagblad.

De siste ukene har debatten rullet i nabolandet etter at et foreldrepar anonymt fortalte Berlingske Tidende om deres 15 år gamle datter som var blitt muslim uten at de visste om det.

Nå vil regjeringspartiet De Konservative og regjeringens støtteparti Dansk Folkeparti gå loven om konvertering i sømmene.

Mens den religiøse lavalderen i Norge er 15 år uavhengig av trossamfunn, er det i nabolandet forskjell på kravene for å la seg døpe og bli medlem av den danske folkekirken, og kravene til å konvertere til islam og bli medlem av et muslimsk trossamfunn.

– Foreldre må samtykke hvis man er under 18 år og vil melde seg inn eller ut av folkekirken, men de skal ikke høres hvis deres umyndige barn vil bli muslim, sier Brian Arly Jacobsen, lektor med spesiell kompetanse i religion og politikk ved Københavns Universitet, til Kristeligt Dagblad.

LES OGSÅ: 'UNE ber konvertitter om å ligge lavt'

Ytterliggående moskeer

Nå ønsker altså De Konservative og Dansk Folkeparti å endre på dette gjennom en ny trossamfunnslov som er er under utarbeidelse.

Problemet er at dagens lov kun gjelder for anerkjente trossamfunn, og dermed når man ikke de mer ytterliggående moskeene, mener Naser Khader, kirkepolitisk talsmann for De Konservative.

– Vi må undersøke hva vi generelt kan gjøre for å sikre at foreldrene dras inn i saken dersom man er under 18 år og vil konvertere til islam, sier Khader til Kristeligt Dagblad.

Han får full støtte fra kirkepolitisk talsmann for Dansk Folkeparti, Christian Langballe.

– Jeg synes at det er et kolossalt problem at folkekirken er underlagt regler som ikke gjelder for andre trossamfunn. Det burde være likestiling, sier han

Enhetslisten er uenig

Biskop i Viborg Stift, Henrik Stubkjær, etterlyser også regler for å konvertere til islam, hvis man er mindreårig.

– Å skifte religion er ikke noen liten sak. Hvis man er under myndighetsalderen, synes jeg bestemt, at man skal ha tillatelse fra foreldrene, likegyldig hvilken religion man vil bekjenne seg til. Det er manglende seriøsitet at det ikke allerede er en del av trossamfunnsloven, sier Stubkjær.

I det danske partiet Enhetslisten ser man dog ingen grunn til ny lovgivning.

– Jeg ser ingen problem ved at for eksempel en jente på 15 eller 16 år skifter til en annen religion uten å spørre sine foreldre om lov. Jeg ser faktisk heller at man avskaffer kravet til samtykket for dem som vil melde seg inn eller ut av folkekirken, mener kirkepolitisk talsmann i partiet, Bruno Jerup.

Enhetslisten kan et stykke på vei sammenlignes med norske Rødt.

LES MER: Frykter ny lov gir meningstyranni

Blir også diskutert i Norge

Tidligere i sommer skrev Vårt Land om konservative kristne som frykter at en ny likestillings- og diskrimineringslov i Norge vil gjøre det vanskelig for foreldre å legge føringer for barns valg av religion.

Loven innebærer at foreldre kan stilles for retten om de skulle diskriminere barna sine på grunnlag av legning, religion eller lignende.

På spørsmål om foreldre ville risikere å bryte loven om de ikke aksepterte 12-åringens ønske om å konvertere, svarte Arbeiderpartiets Arild Grande da følgende:

– Jeg vil ikke spekulere i enkeltsaker, men det må i så fall være hvis noen ønsker å reise sak mot familien sin på grunnlag av det. Først og fremst er dette et verktøy for dem som ønsker å anlegge en sak. Man skal ikke drive noe oppsøkende virksomhet.