Krevde styrets avgang

Konflikten toppet seg under årsmøtet i Ålgård på lørdag. Etter å ha kranglet i timevis, endte det med at 25 personer gikk fra møtet i protest. De som forlot møtet er personer som har reist for Åpne Dører, tidligere ansatte - altså flere av dem som har vært direkte rammet av konflikten - og flere tidligere styremedlemmer.

– Når 25 personer går i protest fra årsmøtet vitner det om at det er mange som ser på styrets håndtering av tillitskrisen som svært alvorlig, sier Gjermund som har reist for Åpne Dører i sju år. Han ønsker kun å bli sitert med fornavn av sikkerhetshensyn dersom han i fremtiden skal ta oppdrag for Åpne Dører i land der det er vanskelig å være kristen.

Striden, som tidligere har handlet om styrets håndtering av tillitskrisen mellom flere ansatte og generalsekretæren, har nå dreid over i å handle om det flere med tilknytning til organisasjonen mener er et autoritært styresett.

[ LES MER OM KONFLIKTEN I ÅPNE DØRER HER  ]

Flertall mot styret

– Jeg stilte mistillitsforslag mot styret på grunn av deres håndtering av tillitskrisen. Det førte til mye diskusjon, som endte med en prøveavstemming som viste at flertallet ønsket at styret skulle tre tilbake, sier Gjermund.

Men styret avfeide mistillitsforslaget, på tross av at et klart flertall mente at styret måtte gå av.

– Det er ikke alle som er til stede på årsmøtet som har noen juridisk makt, så å kalle dette møtet et årsmøte kan ha vært uheldig, sier styreleder Kristine Eiken Sortland, og legger til:

– Selv om dette kalles et årsmøte er det ikke organisasjonens øverste organ i juridisk forstand, men et åpent møte der vi informerer om årsmelding, regnskap og planer for videre arbeid, samt er åpne for innspill og kommentarer. I tillegg har det vært tradisjon for å kombinere det med valgmøte der medlemmer til styret velges. Det er tre grupper som har rollefestet stemmerett og dermed kan påvirke hvem som velges inn i styret.

De som har stemmerett er ansatte, styremedlemmer og de som defineres som reisende i Åpne Dører.

Vårt Land har snakket med flere ansatte og reisende i Åpne Dører som uttrykker stor skuffelse over måten styret håndterte forslaget om mistillit på.

– Uavhengig av konflikten som har vært er jeg svært skuffet, og min tillitt til styret er lav, mye fordi de ikke er villige til å gi oss reell innflytelse, ikke en gang et håp om at de kan være med å endre styresettet i fremtiden, sier Kristin som har reist for Åpne Dører i nesten 10 år. Hun ønsker heller ikke å stå fram med fullt navn av samme årsak som Gjermund.

– Vi må være en redelig organisasjon, hvis ikke blir det et misforhold mellom det vi jobber aktivt for andre steder, og det som skjer her hjemme. Jeg må vite at det er en demokratisk og velfungerende organisasjon her hjemme, for at jeg skal kunne reise ut for Åpne Dører, sier hun.

LES OGSÅ: – Ignorerer tøffe personalsaker

Gammelt nytt

I de over 30 årene Åpne Dører har eksistert i Norge har det så langt styreleder kjenner til, vært slik at kun styret utgjør medlemmene i organisasjonen. De juridiske rettighetene knyttet til et årsmøte er derfor kun for medlemmene i foreningen, og i Åpne Dørers tilfelle betyr dette styret. Grunnleggeren Broder Andreas ønsket ikke at Open Doors skulle være en medlemsorganisasjon, men et verktøy for å knytte sammen forfulgte kristne med kristne i den frie del av verden.

– Når benkeforslaget kom om å stille mistillitsforslag til styret, betydde det i praksis et ønske om at alle som var invitert til et åpent møte skulle kunne opptre som foreningens medlemmer og vurdere styrets tillit. Det strider mot Åpne Dørers statutter, og derfor var det uaktuelt, sier styreleder.

– Til tross for at styret er valgt av årsmøtet, påberoper de seg retten til å ikke stå ansvarlige overfor årsmøtet. Strukturen i organisasjonen er svært sårbar når den er bygd opp slik at styret ikke kan stilles ansvarlige for det de gjør, sier Gjermund.

LES OGSÅ: De som dreper skolebarn

– Trist for Åpne Dører

De som gikk fra møtet i protest diskuterte lenge etterpå og var ganske oppgitte, ifølge Gjermund.

– Hva tenker du om at styret avfeide mistillitsforslaget?

– Det er trist for Åpne Dører, fordi situasjonen i organisasjonen har vært og er så alvorlig at jeg mener det er nødvendig med en endring. For egen del ser jeg på saken som så alvorlig at jeg neppe vil være aktiv i organisasjonen før det blir ryddet opp, sier Gjermund. Han får støtte fra Kristin.

– Det er styret sitt ansvar for å sørge for at organisasjonen fungerer på en god måte. Jeg synes ikke styret har fått til det, blant annet i håndteringen av tillitskrisen, og derfor ønsker jeg å ta noen grep, men kjenner meg maktesløs. Dersom styret ikke endrer organisasjonsform, og prøver å gi noe makt til noen andre enn seg selv, vil det være veldig vanskelig for meg å bli sendt ut i regi av Åpne Dører, sier Kristin og legger til:

– Men hvis jeg bestemmer meg for å slutte, vil det i så fall bli med et svært tungt hjerte, fordi jeg opplever dette som hjemmet mitt.

LES OGSÅ: Oslos nye varaordfører hadde knapt forlatt dagsrevystudioet før språkpolitiet kastet seg over henne

– Uvanlig styreform

Rådgiver med 35 års erfaring i konfliktarbeid i arbeidslivet har aldri hørt om en forening der kun styret utgjør medlemmene.

– Det er en merkelig og usunn ordning. Det er pussig med et udemokratisk styresett når foreningens formål er å fremme romslighet, takhøyde og rom for kristne i andre kulturer. Det er helt åpenbart noe som ikke funker og det vil ikke løses uten åpne dialoger, sier Johan Velten, rådgiver i Teamwork.

Han tror at enda flere enn de 25 personene som gikk i protest er kritiske til at styret i Åpne Dører avfeide mistillitsforslaget.

– Men de ønsker ikke å være en del av konflikten. Den som sitter med makten kan forhindre folk i å si hva de mener, men det forhindrer ikke hva de mener.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Viktig diskusjon å ta

– Kristin sier hun opplever det vanskelig å gjøre en jobb på vegne av Åpne Dører som har en autoritær styreform, samtidig som dere jobber for demokratiske rettigheter i andre land. Kan du forstå det at misforholdet blir for stort?

– Hun må selvfølgelig gjør sin vurdering av det. Hensikten med organisasjonen er å hjelpe de forfulgte kristne, og da har man gjort noen valg i hvordan man skal få til det. Når noen kanskje oppdager få dager før årsmøtet at styret er medlemmene i organisasjonen, kan de komme med sin reaksjon på det, og det er en diskusjon det er viktig å ta. Men det betyr ikke at vi kan avvike statuttene. Mange glemmer nok også at vi står i avtale med en internasjonal organisasjon, og derfor har en samarbeidsavtale å forholde oss til som også regulerer styrets rammer for sitt arbeid, sier Sortland.

– Hvordan opplever du at 25 personer gikk i protest?

– Styret ble utfordret på styringsstrukturen, og det er et innspill vi må ta med oss videre. Det er riktig at en god del gikk, hvor mange av dem som var stemmeberettiget til valget som skulle gjøres vet jeg ikke, men helt klart en del, sier Sortland.

Ifølge Gjermund nektet styret å behandle mistillitsforslaget nærmere, og de insisterte på å gjennomføre ordinært styrevalg som planlagt. Igjen satt under halvparten av forsamlingen som var styret, noen av de ansatte og noen få personer til.

– Flere av dem som satt igjen stemte blankt. Kun to av dem som har reist med Åpne Dører stemte noe annet enn blankt, etter det jeg fikk informert fra tellekorpset. I tillegg stemte styret og de fleste fra staben, sier Gjermund.

Kristin snakket med noen av dem som valgte å bli igjen, og minst to av dem fortalte at selv om de ble igjen, var de enige med de som gikk i protest. De ble værende fordi de var nysgjerrige på hva som kom til å skje under valget, ikke for å vise sin støtte til styret.