Kongo kastet ut miljøvoktere

14. juli meldte organisasjonen Global Witness at to ansatte ble kastet ut av Kongo. De hadde jobbet med å intervjue lokalbefolkningen i DR Kongo i områder der det foregår skoghogst, for å finne ut om hogstselskapene ivaretok innbyggerne slik de hadde lovet. Kongolesiske myndigheter beskyldte de to for å ha startet opprør, og mente at de kunne være en trussel mot den nasjonale sikkerheten ved å oppmuntre lokalsamfunn til å stå opp mot hogstselskaper.

De to Global Witness-kollegene ble pågrepet av Kongos utlendingsmyndigheter og fikk passene beslaglagt. På en pressekonferanse sa DR Kongos miljøminister Robert Bopolo Mbongeza at frivillige organisasjoner ikke lenger fikk lov til å spille den type rolle som Global Witness gjorde.

Alexandra Pardal var den ene. Hun avviser anklagene.

– Global Witness har vært aktive i Kongo siden 2007. Vi har samarbeidet med regjeringen og internasjonale givere om å få til større åpenhet og bedre styring av skogsektoren, sier hun, ifølge Global Witness' nettsider.

Norske penger

Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet, var tidligere denne uken i DR Kongo sammen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Norge må kreve at Kongo snur og tillater at frivillige organisasjoner slipper til, krever Regnskogfondet og fire andre organisasjoner: Global Witness, Greenpeace, Transparency International og Environmental Investigation Agency.

– I et land med så lite åpenhet og så dårlig utbygd styresett spiller de frivillige organisasjonene en avgjørende rolle for å ta vare på skogen og bidra til utvikling. Skal den norske skogsatsingen lykkes, er vi avhengige av at befolkningen lokalt overvåker skogene, og av arbeidet frivillige miljø- og rettighetsorganisasjoner gjør. Den kongolesiske staten har ingen reell kapasitet til å følge godt nok med, sier Løvold.

Han er også bekymret for kongolesiske frivillige organisasjoner som fra før jobber under sterkt press og kontroll fra myndighetene.

De fem organisasjonene mener at Norge ikke bør utbetale penger til regnskogprosjektet før Kongos regjering gir klare garantier om at både lokale og internasjonale frivillige organisasjoner kan arbeide i Kongo uten å bli jaget ut eller hindret på andre måter.

LES OGSÅ: Fotografen som får regnskogen til å vokse igjen

Ny start

Daværende klima- og miljøminister Erik Solheim (SV) var i Kongo allerede i 2008 for å se på hvordan Norge kunne bidra til å bevare regnskog. I flere år var Norge engasjert, men så stoppet alt opp på grunn av Moland-French-saken.

– Nå er det et reengasjement. Det er på høy tid, sier Løvold i Regnskogfondet.

Prosjektet Norge skal støtte, er en del av Det sentralafrikanske skoginitiativet, Central African Forest Initiative (CAFI).

Til sammen skal CAFI fram mot 2020 støtte Kongo med 200 millioner dollar. Norges bidrag er på 95 prosent av dette, 190 millioner dollar (1,5 milliarder kroner). De andre bidragsyterne er Tyskland, Storbritannia og EU. Flere regjeringer inkludert USA har fordømt DR Kongos utkastelse av frivillige organisasjoner, men Norge har foreløpig ikke sagt noe.

– Norge er den største aktøren i CAFI og må insistere på at Kongo tillater internasjonale og lokale organisasjoner å fortsette det helt avgjørende arbeidet for å sikre at Kongos skogsektor er åpen, i tråd med loven og fri fra korrupsjon, sier Lionel Diss, leder for Sentral-Afrika-avdelingen i Regnskogfondet i en pressemelding.

CAFI skal bidra til at mennesker får noe annet å leve av, for at de skal slippe å hogge og brenne ned skogen for å skaffe seg jord. Flere store skogselskaper ønsker å starte storskala hogst av skog i Kongobassenget. Tidligere i år sa regjeringen i Kongo at den ville oppheve et forbud mot hogstkonsesjoner. Norge og andre giverland har stilt en rekke krav hvis de skal godta det.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Interessert i pengene

Løvold i Regnskogfondet mener det nå gjelder at Norge ikke bare sier klart ifra til Kongos myndigheter at frivillige organisasjoner må få fortsette arbeidet, men også går ut med dette budskapet offentlig. Det kan gjøre organisasjoner tryggere på at de slipper lignende episoder som det Global Witness opplevde, tror han.

– Norge har i praksis mye innflytelse. Kongo er sterkt interessert i disse pengene og å få prosjektene i gang, sier Løvold.

Vårt Land lyktes ikke i går å få en kommentar fra statsråd Helgesen i Kongo.