Nyheter

Kommuner vil lagre personopplysninger i nettsky

Å føre arkiver ut av landet er ulovlig. Kommuner vil søke om fritak, for å lagre opplysninger i nettsky.

Riksarkivaren har sagt fra i et brev til Kulturdepartementet i høst: Arkiver kan ikke lagres på servere utenfor Norges grenser, fordi det i praksis fører arkiver ut av landet. Men nå vil flere kommuner be om fritak, kommunenes organisasjon KS, har fått laget en standardsøknad.

– Mange kommuner har tatt kontakt og spurt om hva som er lov og ikke lov, og i og utenfor Norge. Derfor ønsket vi å få utredet dette, sier Anne Mette Dørum, spesialrådgiver i KS.

LES KOMMENTAR: «Er det så ille at myndighetene vet alt?»

Personopplysninger

KS har leid inn advokatfirmaet Føyen Torkildsen til å kartlegge regelverk som står i veien for at kommunene kan bruke nettskytjenester. Mange leverandører av datasystemer bruker nettsky. Det kan bety at serveren som informasjonen fysisk ligger på, befinner seg i et annet land.

Riksarkivet avgjør om kommunene får fritak fra loven. Datatilsynet kjenner rapporten som KS har fått laget, men har ikke gitt Riksarkivet noe entydig råd om ja eller nei til et slikt fritak.

– Det vi mener man må spørre seg, er om det finnes personopplysninger i det som skal arkiveres. Da vil personopplysningsloven gjelde, og man må ta en rekke hensyn, sier Martha Eike, senioringeniør i Datatilsynet.

LES OGSÅ: Nye lover gjør at flere uskyldige vil bli arrestert

Kryptere

Et av kravene er at sensitive personopplysninger må krypteres. De som skal ha tilgang, må sitte med en nøkkel til krypteringen.

– Personopplysningsloven krever også at opplysningene ikke kan lagres i land utenfor EU- og EØS-sonen, hvor du ikke vet hva slags lover de følger og hva myndighetene har tilgang til å se, sier Eike.

– Som for eksempel USA?

– Ja. Nå pågår det rett nok også en sak som Microsoft er involvert i, der amerikanske myndigheter krever å få tilgang til en privatpersons e-post som ligger lagret i Irland. Amerikanske myndigheter mener at siden Microsoft er et amerikansk selskap, har de rett til innsyn. Det blir spennende å se hva utfallet blir, sier Eike.

Hun understreker at skytjenester er mye forskjellig, men at det kommunene antagelig ønsker, er å bruke programvare som internasjonale selskaper tilbyr.

– Da er det ofte vanskelig å få en god databehandleravtale, noe personopplysningsloven krever. Den skal være slik at man kan være helt sikker på at leverandøren ikke bruker personopplysninger, blander dem, eller at andre får tilgang til personopplysningene, sier Eike.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Større leverandører

Dørum i KS mener at kravene er strenge.

– Hvis man følger systematikken til punkt og prikke, så er det i prinsippet ikke noe verre at serveren står i Danmark enn i Norge. Men hvis man slumser, er det like ille samme hvor serveren står, sier hun.

Dørum viser også til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet jobber med en policy for å bruke nettsky i offentlig sektor, som trolig blir klar i høst.

– Er det for å kunne kjøpe programvare av leverandører som lagrer data utenfor Norge som gjør at dere nå ber om å få dette avklart?

– Målet er ikke å bruke utenlandske leverandører, men å få klargjort hva som ligger av begrensninger i regelverket, og at kommunene får mulighet til å foreta den beste anskaffelsen samlet sett, sier Dørum.

Eike i Datatilsynet tror kommunene ønsker å bruke leverandører som tilbyr fleksible, enkle og rimelige løsninger, og som typisk kan være Microsoft eller Google. Bruker kommunen programvare som del av en tjeneste de kjøper hos en stor, internasjonal leverandør, sitter ikke kommunen med administrasjonen av operativsystemer og dataservere.

– Da blir du fort en liten kunde i en stor pott av mange andre. Det gjør at det blir vanskeligere for kommunene å påvirke leverandøren til å gi de forsikringene som kreves i personopplysningsloven, sier Eike.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter