ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Kollektkurven blir stadig dyrere

Bankene vil ikke lenger ta imot kontantene fra norske givere. Private aktører krever en større del av kollektinntektene for å håndtere pengegavene.

ANNONSE
ANNONSE

Julaften

  • Julaften er den dagen i året da flest nordmenn er i kirken og da det samles inn flest penger.
  • I 1995 var 563.000 personer på gudstjenester i Norge. Et forsiktig anslag er at minst 150.000 mennesker julaften er på gudstjenester i Den katolske kirke og i frikirker.
  • I mange kirker er det tradisjon for å ha offer til Kirkens Nødhjelp julaften. Til jul fjor fikk Kirkens Nødhjelp 11,7 millioner kroner i offergaver fra 827 menigheter over hele landet.
  • Økonomisjef Tor Fredrik Wisløff i Oslo kirkelige fellesråd sier at praksis i Oslo-menighetene ved offer til for eksempel Kirkens Nødhjelp, er at offeret uavkortet sendes til mottakeren, mens menigheten må påta seg kostnader ved håndtering av de innsamlede midlene.
Nyhet

I morgen sendes kollektivkurven rundt til 700.000 nordmenn på årets største gudstjenestedag. Kollekten er tilsvarende raus, men stadig mer av den går til administrasjon av sedlene og myntene som gis.

– Å gi penger kontant er en god tradisjon, men det er blitt en kostbar øvelse. Noen ganger er det dyrere å håndtere kontantene enn beløpet som kommer inn i kollekt. Derfor skulle vi gjerne sett at menighetene ble kontantfrie og at alle gav elektronisk, sier kirkeverge Robert Wright i Oslo kirkelige fellesråd.

Det er også ønsket til bankene:

– Ingen av bankene i Oslo vil ta imot konvolutter med sedler og mynter fra menighetene lenger, sier økonomisjef Tor Fredrik Wisløff i Oslo kirkelige fellesråd.

– Bankene priser kontant­tjenester høyt for effektivt å ­bidra til at flere går over til elektroniske løsninger, konstaterer Øystein Frøysa, leder av økonomi­avdelingen i Norsk Luthersk Misjonssamband.

LES OGSÅ: Ikke vær redd!

Smertelig erfaring

Det fikk St. Svithun katolske menighet i Stavanger smertelig erfare: I ­november og desember i fjor mottok menigheten til sammen 131.818 kroner i mynter. For å sette­ alle disse inn på menighetens egen bankkonto måtte ­menigheten betale hele 19.772 kroner i gebyr. I tillegg kom et gebyr på 2.400 kroner for sedlene.

Sjokkgebyret førte til at sokne­prest Sigurd Markussen skrev brev til menighetsmedlemmene der han pent ba dem om å vurdere­ alternative elektroniske måter å donere penger til menigheten.

– Hvordan har effekten av ­appellen vært, Markussen?

– Vi satte i gang en stor kampanje, og nå kommer en tredel av våre gaver elektronisk. Vi ønsker selvsagt at enda flere vil gi på den måten. Før var vi flinke til å si at folk ikke skulle bruke telefon i kirken. Nå oppfordrer vi tvert imot folk til å bruke ­telefonen når de er i kirken. Bruken av ­mobilbetalingstjenesten Vipps har økt voldsomt mye på få måneder, svarer soknepresten i Stavanger.

– Givermønsteret har endret seg raskt, og jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne utviklingen, sier økonomisjef Øystein Frøysa i Misjonssambandet.

LES MER: Menigheter snart størst på giverfronten

Bankene sa nei

Sigurd Markussen forteller at ingen banker i Stavanger ønsket å ta imot mynter og andre kontanter fra menigheten. Nokas og Loomis derimot, er selskaper som «tilbyr et bredt spekter av helhetsløsninger innen verditransport, kontanthåndtering og telle­tjenester».

– Vi fikk ikke lov til å levere mynter til dem. Men en vekter fra Loomis måtte komme til oss for å hente myntene. For det skulle selskapet ha 1.500 kroner per gang. Det ble uforholdsmessig dyrt, synes Markussen.

Andre menigheter Vårt Land har vært i kontakt med forteller om lavere kostnader for såkalt kontanthåndtering. Men det ­generelle bildet er helt klart at det nå er «mer lønnsomt» – også for menigheter og andre som mottar kollekt og gaver – å få overføringer via mobiltelefon, bankterminal eller internett enn når kollektkurva går mellom benkeradene.

LES OGSÅ: Storby innfører ølstopp julaften

Kollekt-slutt?

– Når blir det slutt på tradisjonell kollekt i gudstjenestene?

– Jeg vet ikke om eller når det kan skje. Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig. Vi blir som fristilt kirke nødt til å være mer opptatt av givertjeneste og offergaver. Det er viktig å videreføre denne dimensjonen, og da blir kollektkurv noe symbolsk, svarer administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirke­rådet i Den norske kirke.

Han mener samtidig det er viktig å gi kirkegjengere alternative muligheter for å gi:

– Vi hører at menigheter som går over til mobilbetalingstjenester som Vipps og Mcash rapporterer om økte inntekter. Fordi mange ikke har så mye kontanter i lommeboka, kan det noen ganger bli «lommerusk» som gis i tradisjonell kollekt, sier Fagermoen.

Mange menigheter forteller at beløpene som, gis via mobil er fra hundrelappen og opp­over. I kollektkurven er det ofte mye mynter.

LES MER: Færre trofaste givere enn før

Imponert over Kirke-Norge

Informasjons­direktør Even Westerveld i DNB er «imponert over hvor raskt Kirke-­Norge har tatt i bruk digitale muligheter.»

– Menigheter og frivillige ­organisasjoner har trykket Vipps til sitt bryst.

– Når tror du det blir helt slutt på bruk av kontanter?

– Kontantene er på vei ut. På et tidspunkt blir det for kostbart for samfunnet, og for den enkelte menighet, å håndtere kontanter.­ Men enn så lenge har myndighet­ene bestemt at kontanter skal være gyldig betalingsmiddel overalt, svarer Westerveld.

Gebyret for Vipps er for tiden på mellom 1,5 og 2,5 prosent av giverbeløpet, avhengig av omsetning. Det er mindre enn på bankterminal og SMS-kollekt, og betydelig mindre enn gebyrer for innveksling av kontanter.

Kontanthåndtering

Loomis er i dag den største aktøren i Norge­ innen såkalt kontanthåndtering. Når bankene har ­ønsket å bli kvitt mest mulig befatning med sedler og mynter, står Loomis klar til å overta. Selskapet har overtatt hele nettverket av nettsafer fra blant andre DNB, Nordea og Sparebanken Sør.

– Vi har et landsomfattende tilbud. Vi tar imot eller henter det som er av verdier, tar kontantene med til tellesentralen og setter pengene inn på bankkonto, forteller Jon Busterud i Loomis Norge AS.

Han bekrefter at det er ulike typer avtaler og at det gjerne betales en prosentandel dersom andelen av mynt er spesielt stor.

Loomis har nettopp inngått en avtale med KNIF Innkjøp – Kristen-Norges innkjøpsfellesskap. Verken Busterud eller lederen av KNIF Innkjøp, Karl Gunnar Opdal, ønsker å gå ut med priser for tjenestene som nå tilbys blant annet menigheter.

– Men når mange går sammen slik får man rimeligere totalløsninger, bemerker Busterud.

LES OGSÅ: O helga natt har fått ny dimensjon etter Skam

ANNONSE
Nyhet

I morgen sendes kollektivkurven rundt til 700.000 nordmenn på årets største gudstjenestedag. Kollekten er tilsvarende raus, men stadig mer av den går til administrasjon av sedlene og myntene som gis.

– Å gi penger kontant er en god tradisjon, men det er blitt en kostbar øvelse. Noen ganger er det dyrere å håndtere kontantene enn beløpet som kommer inn i kollekt. Derfor skulle vi gjerne sett at menighetene ble kontantfrie og at alle gav elektronisk, sier kirkeverge Robert Wright i Oslo kirkelige fellesråd.

Det er også ønsket til bankene:

– Ingen av bankene i Oslo vil ta imot konvolutter med sedler og mynter fra menighetene lenger, sier økonomisjef Tor Fredrik Wisløff i Oslo kirkelige fellesråd.

– Bankene priser kontant­tjenester høyt for effektivt å ­bidra til at flere går over til elektroniske løsninger, konstaterer Øystein Frøysa, leder av økonomi­avdelingen i Norsk Luthersk Misjonssamband.

LES OGSÅ: Ikke vær redd!

Smertelig erfaring

Det fikk St. Svithun katolske menighet i Stavanger smertelig erfare: I ­november og desember i fjor mottok menigheten til sammen 131.818 kroner i mynter. For å sette­ alle disse inn på menighetens egen bankkonto måtte ­menigheten betale hele 19.772 kroner i gebyr. I tillegg kom et gebyr på 2.400 kroner for sedlene.

Sjokkgebyret førte til at sokne­prest Sigurd Markussen skrev brev til menighetsmedlemmene der han pent ba dem om å vurdere­ alternative elektroniske måter å donere penger til menigheten.

– Hvordan har effekten av ­appellen vært, Markussen?

– Vi satte i gang en stor kampanje, og nå kommer en tredel av våre gaver elektronisk. Vi ønsker selvsagt at enda flere vil gi på den måten. Før var vi flinke til å si at folk ikke skulle bruke telefon i kirken. Nå oppfordrer vi tvert imot folk til å bruke ­telefonen når de er i kirken. Bruken av ­mobilbetalingstjenesten Vipps har økt voldsomt mye på få måneder, svarer soknepresten i Stavanger.

– Givermønsteret har endret seg raskt, og jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne utviklingen, sier økonomisjef Øystein Frøysa i Misjonssambandet.

LES MER: Menigheter snart størst på giverfronten

Bankene sa nei

Sigurd Markussen forteller at ingen banker i Stavanger ønsket å ta imot mynter og andre kontanter fra menigheten. Nokas og Loomis derimot, er selskaper som «tilbyr et bredt spekter av helhetsløsninger innen verditransport, kontanthåndtering og telle­tjenester».

– Vi fikk ikke lov til å levere mynter til dem. Men en vekter fra Loomis måtte komme til oss for å hente myntene. For det skulle selskapet ha 1.500 kroner per gang. Det ble uforholdsmessig dyrt, synes Markussen.

Andre menigheter Vårt Land har vært i kontakt med forteller om lavere kostnader for såkalt kontanthåndtering. Men det ­generelle bildet er helt klart at det nå er «mer lønnsomt» – også for menigheter og andre som mottar kollekt og gaver – å få overføringer via mobiltelefon, bankterminal eller internett enn når kollektkurva går mellom benkeradene.

LES OGSÅ: Storby innfører ølstopp julaften

Kollekt-slutt?

– Når blir det slutt på tradisjonell kollekt i gudstjenestene?

– Jeg vet ikke om eller når det kan skje. Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig. Vi blir som fristilt kirke nødt til å være mer opptatt av givertjeneste og offergaver. Det er viktig å videreføre denne dimensjonen, og da blir kollektkurv noe symbolsk, svarer administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirke­rådet i Den norske kirke.

Han mener samtidig det er viktig å gi kirkegjengere alternative muligheter for å gi:

– Vi hører at menigheter som går over til mobilbetalingstjenester som Vipps og Mcash rapporterer om økte inntekter. Fordi mange ikke har så mye kontanter i lommeboka, kan det noen ganger bli «lommerusk» som gis i tradisjonell kollekt, sier Fagermoen.

Mange menigheter forteller at beløpene som, gis via mobil er fra hundrelappen og opp­over. I kollektkurven er det ofte mye mynter.

LES MER: Færre trofaste givere enn før

Imponert over Kirke-Norge

Informasjons­direktør Even Westerveld i DNB er «imponert over hvor raskt Kirke-­Norge har tatt i bruk digitale muligheter.»

– Menigheter og frivillige ­organisasjoner har trykket Vipps til sitt bryst.

– Når tror du det blir helt slutt på bruk av kontanter?

– Kontantene er på vei ut. På et tidspunkt blir det for kostbart for samfunnet, og for den enkelte menighet, å håndtere kontanter.­ Men enn så lenge har myndighet­ene bestemt at kontanter skal være gyldig betalingsmiddel overalt, svarer Westerveld.

Gebyret for Vipps er for tiden på mellom 1,5 og 2,5 prosent av giverbeløpet, avhengig av omsetning. Det er mindre enn på bankterminal og SMS-kollekt, og betydelig mindre enn gebyrer for innveksling av kontanter.

Kontanthåndtering

Loomis er i dag den største aktøren i Norge­ innen såkalt kontanthåndtering. Når bankene har ­ønsket å bli kvitt mest mulig befatning med sedler og mynter, står Loomis klar til å overta. Selskapet har overtatt hele nettverket av nettsafer fra blant andre DNB, Nordea og Sparebanken Sør.

– Vi har et landsomfattende tilbud. Vi tar imot eller henter det som er av verdier, tar kontantene med til tellesentralen og setter pengene inn på bankkonto, forteller Jon Busterud i Loomis Norge AS.

Han bekrefter at det er ulike typer avtaler og at det gjerne betales en prosentandel dersom andelen av mynt er spesielt stor.

Loomis har nettopp inngått en avtale med KNIF Innkjøp – Kristen-Norges innkjøpsfellesskap. Verken Busterud eller lederen av KNIF Innkjøp, Karl Gunnar Opdal, ønsker å gå ut med priser for tjenestene som nå tilbys blant annet menigheter.

– Men når mange går sammen slik får man rimeligere totalløsninger, bemerker Busterud.

LES OGSÅ: O helga natt har fått ny dimensjon etter Skam

ANNONSE

Julaften

  • Julaften er den dagen i året da flest nordmenn er i kirken og da det samles inn flest penger.
  • I 1995 var 563.000 personer på gudstjenester i Norge. Et forsiktig anslag er at minst 150.000 mennesker julaften er på gudstjenester i Den katolske kirke og i frikirker.
  • I mange kirker er det tradisjon for å ha offer til Kirkens Nødhjelp julaften. Til jul fjor fikk Kirkens Nødhjelp 11,7 millioner kroner i offergaver fra 827 menigheter over hele landet.
  • Økonomisjef Tor Fredrik Wisløff i Oslo kirkelige fellesråd sier at praksis i Oslo-menighetene ved offer til for eksempel Kirkens Nødhjelp, er at offeret uavkortet sendes til mottakeren, mens menigheten må påta seg kostnader ved håndtering av de innsamlede midlene.
400577_NP.jpg

Slik skal kirkene unngå parkeringskaos på julaften

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

ANBEFALINGENE