– Knuser gettoskole-myten

En ny undersøkelse har kartlagt livssynsbakgrunnen til elevene ved kristne friskoler i Norge. Der kommer det frem:

Om lag 92 prosent av foreldrene til elever ved kristne friskoler tilhører et kristent trossamfunn, 4 prosent har ingen livssynstilknytning, mens 2 prosent oppgir at de tilhører et ikke-kristent trossamfunn. Om lag halvparten av de spurte begrunnet skolevalget med at skolen var kristen.

En homogen gruppe til tross:

– Dette knuser myten om at det bare er kristne som går på kristne friskoler, sier professor Gunhild Hagesæther ved NLA Høgskolen. Sammen med seniorrådgiver Signe Sandsmark i Kristne Friskolers Forbund (KFF) har hun kartlagt livssynet til totalt 2.300 foreldre ved 90 ulike grunn- og videregående friskoler.

LES OGSÅ: Kartlegger 4.000 elevers tro

Eksotisk valg

I forkant av undersøkelsen, i april i år, uttalte Signe Sandsmark til Vårt Land: «Vi ønsker å få fram fakta om hvilken bakgrunn elevene ved kristne friskoler har. Vi opplever i dag at det er mange og sterke myter om hvem som går på kristne skoler.»

– Er det myteknusing når over 90 prosent av foreldrene har kristen bakgrunn, Hagesæther?

– Ja, selv om prosentandelen er liten, så ser vi også at elever med ikke-kristen bakgrunn er representert ved skolene. Hadde du spurt etter kirke- og livssynstilhørighet ved de offentlige skolene, så ville den samme dominansen gjeldt også der. Kristendommen er majoritetsreligionen i Norge, og vi er i stor grad et livssynshomogent samfunn, sier hun.

LES OGSÅ: Nedlagte grendeskoler gjenoppstår som friskoler

Ikke beroliget

– Dette blir for tynt for meg, sier oppvekstpolitiker i Kristiansand kommune, Isabelle-Louise Aabel (Ap). I kommunen hennes ønsker de tverrkirkelige eierne av den kristne friskolen Oasen å etablere ny skole med 280 elevplasser. Fra før av har de skoleplasser til 350 elever i samme kommune.

– Dette fører til uttømming av den offentlige skolen og segregering av en stor elevgruppe, mener Aabel.

Den nye undersøkelsen gjør henne ikke beroliget.

– Når du ser at det fortsatt er over 90 prosent som svarer at de har en kristen bakgrunn, og 50 prosent velger skole på grunn av skolens verdigrunnlag, så forteller dette meg at denne gruppen fortsatt er homogen, sier hun.

Heller ikke Ap-politiker Sonja Mandt i Stortingets familie- og kulturkomité lar seg overbevise av ferske tall.

– Nei, jeg vil ikke slå fast at friskoler ikke fører til segregering. Til det er disse skolene fortsatt for homogene, som det kommer frem her. Hvorfor disse 4 prosentene uten livssynstilknytning søker til friskoler, kommer heller ikke fram. Det kan jo tenkes at det skyldes mangelen på alternative skoler, sier hun.

LES OGSÅ: Disse går på landets beste kristne skole

Eksotisk valg

Katolske friskoler skiller seg tydeligst ut i undersøkelsen, med relativt stor elevandel som kommer fra andre religioner (13 prosent).

– Det skyldes at en god del innvandrere har valgt disse skolene. De kommer fra land hvor Den katolske kirke er mer kjent enn de lutherske og protestantiske kirkene, sier professor Gunhild Hagesæther.

Det kan også se ut som det er lettere å velge ikke-lutherske skoler for dem som ikke er aktive kristne selv, ifølge henne.

– Kanskje kan det ha sammenheng med at de opplever den offentlige skole som luthersk preget, og skal de først velge annerledes, er det lettere å velge noe litt mer «eksotisk», lurer hun på.

LES OGSÅ: Synes skolen er for lite kristen

Rekrutterer fra egne rekker

Det er kun fem skoler som skiller seg ut i livssynshomogen retning, og de er tilknyttet Menigheten Samfundet og Det Almindelige Lutherske Samfund, to små, lutherske, konservative kirkesamfunn på Sørvestlandet.

– Det er de eneste skolene vi finner som er så godt som homogene når det gjelder elevrekruttering. De henter elever fra egne sammenhenger. Der er også foreldre de mest aktive kristne, sier Hagesæther.

LES OGSÅ: Frykten for kristenbobla