Kirketoppen som vil se Gud og livet nedenfra

– Jeg innser at jeg selv sitter på maktpyramiden, og absolutt ikke befinner meg i nedenfra-perspektiv. Men jeg har gått sammen med mennesker som har lært meg at vi må se Gud og livet vårt fra de undertryktes perspektiv. Jeg er sterkt preget av en teologisk lærdom som jeg tok med meg hjem fra Brasil. Da jeg kom som misjonsprest til slummen, opplevde jeg at jeg begynte i første klasse i teologi, sier Pettersen.

Kontrastfylt liv

Søndag holdes avskjedsgudstjeneste i Stavanger domkirke. Erling Pettersen, som i februar blir 67 år, avslutter et langt, kontrastfylt yrkesliv i kirkens tjeneste. Samtidig utgis boka Gud sett nedenfra, der Pettersen presenterer sin grunntenkning om tro og liv, og formidler et aktivt liv.

«Etter å ha hatt regnskogen og fattigdommen som nærmeste nabo i Brasil ble overgangen til Stavangers oljerikdom stor. Jeg har derfor valgt på la blikket på vår velstand og vår miljøpolitikk også ha nedenfra-perspektiv.»

Markant profil

Pettersen har som biskop i oljefylket Rogaland vært en av de mest markante kirkelige aktørene i debatten om klimakrise og oljeutvinning.

– Singler det i glass når du som statsansatt, millionlønnet biskop refser den næringen som bidrar mest til norsk velferd og offentlig rikdom?

– Jeg opplever det som en moralsk plikt å holde fram det enkle: At vår velstand er bygget på andres fattigdom. Som kirke blir vi nødt til å utfordre ikke bare næringsliv, men også våre politikere, uansett hvilken farge de har. Jeg har lært mye av de mange samtalene med folk i oljenæringen og i andre deler av næringslivet. Da har det ikke singlet i glass.

LES MER: Biskop med oljekritikk

– Hvilke konsekvenser har ditt syn på urettferdighet, undertrykkelse, solidaritet, klimakrise, velstand og oljeutvinning hatt i ditt eget liv?

– Jeg har ikke lyst til å brette ut hva jeg selv gjør og gir. Jeg forsøker som veldig mange andre å ta noen bevisste valg i eget liv og eget forbruk. Men jeg vet at jeg har god lønn, hus og hytte, og er privilegert så det holder. Jeg er sikker på at vi som kirke og kristne må knytte sammen kampen for rettferdighet og vårt dypeste åndelige liv. Vi må finne et annet språk enn det politiske når vi snakker om dette. Vi må gjenerobre ord som nøysomhet og forsakelse, holdninger som før har stått sterkt her, svarer biskopen på sørvestlandet.

I lokalpressen har Pettersen vært mest omtalt i saker som gjelder olje, klima, asylbarn – og homofili.

Laginnsats

– Men da jeg var sammen med prostene til avskjedsmarkering, sa de at mine hovedsaker hadde vært menighetsutvikling, gudstjenestefornyelse og diakoni. Det er til laginnsats på disse områdene jeg har brukt mesteparten av tiden siden jeg kom til Stavanger i 2009.

– Hva har vært mest krevende i tiden som biskop?

– Starten var bratt og mer krevende enn jeg hadde godt av. Jeg unner ikke min etterfølger, uansett hvem det blir, det jeg opplevde de første par årene. Motstanden jeg møtte var mye basert på synet mitt i samlivssaken. Jeg måtte slåss mot vranglærer-stempelet.

Pettersen gikk inn for vigsel av likekjønnede, i et bispedømme der dette vekker sterk motstand både i presteskap, kristelige organisasjoner og deler av folkekirkens kjernetropper.

LES OGSÅ: Biskopene har talt - dette er deres førstevalg som ny kollega i Stavanger

Utallige samtaler

– Angret du på at du hadde sagt ja til å bli biskop?

– Nei, men det hendte jeg spurte: Er det verdt innsatsen å få så mye kjeft? Men etter hvert roet situasjonen seg. Jeg har bevisst ikke valgt avisene som min arena i samlivssaken. Jeg har i stedet satset på dialog. Utallige samtaler har gitt resultater. Ikke slik at folk er blitt enige, men vi har utviklet respekt og forståelse av at vi har et større oppdrag.

– Hva er dette store oppdraget?

– Å dele evangeliet om Jesus Kristus er hovedsaken. De to andre store utfordringene er å leve i dialog med mennesker av annen tro og livssyn, og å være en kirke med troverdig nærvær i menneskers liv.

Toppleder i 25 år

Erling Pettersen har i nærmere 25 år hatt kirkelige topplederstillinger i IKO – kirkelig pedagogisk senter, Kirkerådet og siden 2009 som biskop.

– Jeg lærte noen viktige lekser av mine tre læremestre, Per Voksø, Oddbjørn Evenshaug og Andreas Aarflot. De understreket ikke minst at jobben min i kirken ikke handler om å stå fram og være solospiller, men om å jobbe på lag.

– Hva er den største forskjellen på Den norske kirke nå og da du i 1977 var nyutdannet prest?

– Uten tvil at trosopplæringen har fått en mye større plass i kirkens hverdag. Når historiens dom skal gjøres opp er det ikke samlivssaken som blir stående som den viktigste fra denne perioden, men storsatsingen på trosopplæring i bredden. Hverdagskirken er blitt mye viktigere for folk flest.

– Hva skal du selv gjøre når du nå blir pensjonist?

– Jeg har ingen store planer, men jeg drømmer om å ta tiden tilbake etter mange år i krevende lederstillinger. At jeg gir meg nå, kom nok overraskende på mange. Men jeg kom til et punkt da jeg bestemte meg for å slutte mens leken var god. Jeg vil få mer tid til å være bestefar. Jeg vil bli en god frivillig i menigheten på Bøler i Oslo, kanskje som søndagsskolelærer igjen. Og så har jeg håp om å kunne duge til litt gatepresttjeneste, svarer kirkelederen som vil se Gud og livet nedenfra.

LES MER: Biskopen pensjonerer seg