Kirkerådslederen advarer mot mer polarisering

TRONDHEIM: For ti år siden kom Svein Arne Lindø inn i Kirkerådet. Nå sier han takk for seg etter seks år som leder i Kirkerådet og dermed den øverste valgte lederen i Den norske kirke.

Til Vårt Land sier Lindø at det var «en relativt stor overraskelse å komme inn i kirkelige fora der uenighet kom tydelig fram».

LES OGSÅ: Spår tøff kamp om makt og penger

– Måtte tolerere uenighet

– For meg var det en ny erfaring å komme inn i Kirkemøtet og Kirkerådet å konstatere at det i mange saker var stor uenighet. Det brøt på dypt vann. Jeg lærte at det å tolerere uenighet var et luthersk varemerke i positiv forstand. Etter hvert som tiden har gått har jeg innsett at det er mye positivt i det å leve med uenighet. Det kan komme noe godt ut av det, sa kirkerådslederen i sin tale ved åpningen av Kirkemøtet onsdag ettermiddag.

Den teologisk konservative Lindø, med bakgrunn fra misjon og lokalt menighetsarbeid i Rogaland, har ikke lagt skjul på at uenigheten har vært utfordrende for ham personlig.

– Jeg har prøvd å jobbe hardt for å bidra til å finne felles løsninger, sier han, men tilføyer:

– Jeg synes jeg har sett en økt grad av polarisering i enkelte saker og standpunkter, som kan bli til hinder for å finne felles løsninger.

[ LES ALLE SAKENE OM KIRKEMØTET HER ]

Brakvalg for Åpen folkekirke

Ved kirkevalget i høst gjorde den nyetablerte organisasjonen Åpen folkekirke et brakvalg, og fikk valgt inn en rekke av sine kandidater i Kirkemøtet. Det bidrar sterkt til at det på årets møte er et klart flertall for å innføre en liturgi for likekjønnede ekteskap. Det er godt mulig at det ved fremtidige kirkevalg vil bli flere valglister med ulik kirkepolitisk og teologisk profil.

Lindø mener at det å fremme ulike valglister kan føre til det han kaller økt polarisering i kirken.

I sin siste utgave av «leders tale» ved innledningen til Kirkemøtet, sa Svein Arne Lindø at han ser tilbake på de ti årene i kirkeledelsen med takknemlighet.

– Det har vært år med mye hardt arbeid, med mange gleder, noen skuffelser og med en rekke møter med mennesker som har satt spor og som har preget meg i mitt arbeid.

Lindø viser til biskop emeritus Andreas Aarflot som i en artikkel har understreket at «det viktigste er at Kirkemøtet kan hevde seg en åndelig moralsk autoritet som hviler i at dets beslutninger er orientert ut fra Guds ord.» Aarflot mener det «er dette som gir Kirkemøtet en prinsipielt annen karakter enn et politisk forum, eller et vanlig demokratisk organ.»

LES OGSÅ: Kulturministeren vil ikke love mer penger til kirken

Mer enn alminnelig demokrati

– Jeg er helt enig. Kirkelig demokrati er noe mer enn et alminnelig politisk demokrati, ved at det i vår kontekst også er uttrykk for et åndelig lederskap. Etter min mening blir forpliktelsen da enda større til å søke enhet, Lindø til Vårt Land.

Derfor mener han det er en utfordring for Kirkemøtet «å lete etter løsninger vi kan stå sammen om»:

– Det vil styrke fellesskapet, styrke samholdet og gi styrke til kirken. Å fremelske denne egenskap krever vilje og mot, diplomatiske evner, og evne til å lytte og lære av hverandre. Det er mitt håp at disse egenskapene blir framtredende i Kirkemøtet de kommende fire årene, sa kirkerådslederen i sin åpningstale.

Han legger ikke skjul på at saken om likekjønnede ekteskap vil bli utfordrende også på årets møte:

– Igjen vil vi måtte oppleve at følelser settes i sving, og vi vil utfordre hverandre. Vi vil måtte tåle å være uenige også i år. Det er mitt håp at en rekke gode møter mellom enkeltpersoner og mellom grupper vil kunne finne fram til løsninger som både samler og som anerkjenner ulike ståsteder..