– Vi burde ha gjort mer, sier generalsekretær i Mellomkirkelig råd, Berit Hagen Agøy.
Det var hun og Mellomkirkelig råd som i 2009 fikk i oppgave av Kirkemøtet å utarbeide en handlingsplan for å få flere innvandrere inn i Den norske kirke. Både under Kirkemøtet i 2006 og 2009 ble innvandringsspørsmål diskutert.
LES MER: Den veldig norske kirke
I 2009 ble det gjort et vedtak som sa at flere personer med innvandrerbakgrunn måtte rekrutteres til kirkelig utdanning, lønnet og frivillig arbeid og verv i Den norske kirke.
– Er det én gruppe vi ikke har vært gode nok til å fange opp, er det våre nye landsmenn. I hver kommune finnes det kristne innvandrere, sa biskop Stein Reinertsen til Vårt Land i går.
– Har ikke gjort nok
– En handlingsplan laget vi for mange år siden, men nå har arbeidet har stoppet litt opp, i påvente av arbeidet med ny kirkeordning. Mye i denne utfordringen handler om formaliteter når det kommer til medlemskap, sier hun.
– Alt avhenger vel ikke av kirkereformen?
– Vi kunne ha gjort en del praktiske ting som ikke er avhengig av noe juridisk. Vi kunne vært bedre på å ha tilbud som engelskspråklige gudstjenester, tolker og å ha liturgi og dagens tekster på andre språk, slik at de som ikke har norsk morsmål kan delta.
En folkekirke for hele folket
I saksdokumentet fra Kirkemøtet i 2009 står det blant annet at «Skal Den norske kirke også i framtiden være en folkekirke som gjenspeiler 'folket', kan ikke de kirkelige rådsmedlemmene eller ansatte kun være nordmenn med kulturell norsk bakgrunn».
– Det må en holdningsendring til i Den norske kirke. Vi henger nok igjen i en folkekirketanke om at Den norske kirke er for det norske folk, og vi må i større grad se oss selv som ett av mange kirkesamfunn i Norge., sier Agøy.
Mangelen på nye landsmenn i Den norske kirke avtegner seg også i de foreløpige resultatene etter årets kirkevalg. Foreløpig har ingen av kirkemøtemedlemmene innvandrerbakgrunn.
LES MER: Følte seg ikke hjemme i norske kirker
– Den norske kirke har ikke tradisjon for å tenke at vi er en internasjonal kirke, slik som for eksempel baptistene og metodistene er. Det er heller ingen selvfølge at alle innvandrere vil inn i Den norske kirke. Der må vi være ydmyke. I mange tilfeller er kanskje vår oppgave å hjelpe en innvandrer inn i en baptistmenighet, sier Agøy.
Hun tror Den norske kirke har mye å lære av andre kirkesamfunn.
– Vi har mye å lære av hvordan andre kirkesamfunn i Norge integrerer innvandrere. De ligger langt foran oss i dette arbeidet, sier Berit Hagen Agøy.