Nyheter

«Kirken trenger biskoper i ulik alder»

Ragnhild Jepsen (47) er klar for opprykk fra domprost til biskop. Hun har «bare gode erfaringer» med å skrive nynorsk og tale Hallingdalsdialekt i nasjonalhelligdommen. Og hun mener det er en berikelse at biskopene har ulik alder.

– Det er lite tradisjon for at biskoper slutter lenge før pensjonsalderen, så det er et valg for lang tid dersom du som 47-åring blir biskop?

– Ja, jeg har reflektert over det. Kirken trenger biskoper i ulik alder. Jeg tenker at jeg skal klare å stå det lange løpet ut. Men jeg må underveis finne grep for å finne ut hvordan jeg kan fornye meg og være til inspirasjon for andre.

– Hva gjør deg til en god bispekandidat?

– Jeg har mange års kontinuerlig prestetjeneste, bred erfaring fra særlig økumenisk og liturgisk arbeid, og deltakelse i revisjon av de to siste salmebøkene. De siste fem årene har jeg som domprost hatt en lederstilling og slik fått bruke ulike sider ved meg.

– Hvilke svakheter ved deg som leder tror du prester i ditt prosti vil anføre mot deg som bispekandidat?

– Jeg tror nok noen synes jeg vektlegger det å være lyttende og samlende så sterkt at det noen ganger blir for lite tydelighet.

– Hva mener du er en biskops første og viktigste oppgave?

- Å samle, lede, inspirere og oppmuntre, og synliggjøre enheten som er i kirken. Jeg vil gi rom til å la evangeliet kaste lys over livet.

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– Tre ting: Det hellige i det alminnelige. Nåden i Jesus Kristus. Og håpet i det kristne fellesskapet.

– Hvem og hva har betydd mest for deg personlig i din vei til bevisst kristen tro?

– Familie, faddere og miljøet der jeg vokste opp. Det handlet mye om å bli sett, få oppgaver – å bli myndiggjort. Det opplevde jeg i ungdomsmiljøet i Indremisjonen og i kirken hjemme i Ål i Hallingdal.

Som ung teologistudent ble hun «oppdaget» og blant annet valgt inn i sentralkomitéen i Konferansen av europeiske kirker.
 Siden har hun arbeidet som menighetsprest i bispedømmene Hamar og Nidaros.

– Jeg opplever at folk i Trøndelag er spesielt opptatt av de lange linjene. Mange har har en sterk, bevissthet og lojalitet til historien. Stor kjærlighet mot lokalkirken er en del av den samme tradisjonen.


Dette er de nominerte:

Kristine Sandmæl: «Ønsker at folk skal gå oppreist ut av kirken»

Nils Åge Aune: «Jeg er blitt mindre skråsikker»

Herborg Oline Finnset: «Kan være bra med biskop ‘utenfra’»


– Mener du Den norske kirke bør få en erkebiskop – med Nidaros som erkebispesete?

– Ja takk til begge deler. Jeg mener symbolfunksjonen som ligger i å ha en tydelig biskopelig leder, er verdifull.

– Hva er du mest bekymret for; lav gudstjenestedeltakelse eller lav deltakelse ved kirkevalg?

- Lav gudstjenestedeltakelse. Det er det regelmessige gudstjenestefellesskapet som utvikler engasjement og som skal til for å skape en livskraftig kirke.

– Mener du at Kirkemøtet gjennom vedtak må be om tilgivelse for måten kirken har behandlet lesbiske og homofile?

– Jeg synes det er fint at den tanken er kommet opp. Kirken har vært en størrelse med betydelig makt og posisjon, og den skal alltid være selvransakende om den uretten som er begått. Når vi vet at det er grupper i samfunnet som har lidd under utøvelsen av makt som kirken har vist, kan det være bli nødvendig at kirken ber om unnskyldning.

LES OGSÅ: Prestene i Nidarosdomen får ikke stemme ved bispevalget

– Hva vil du si og gjøre dersom en lokalavis angriper en prest som motsetter seg å foreta vigsel av likekjønnede?

– Da ville jeg gå ut i avisen og forsvare denne prestens mulighet til å søke fritak, slik det er hjemlet i Kirkemøtets vedtak.

– Har Den norske kirke tapt noe ved ikke lenger å være en statskirke?

- Det er for tidlig å si etter bare to-tre måneder. Det som kan gå tapt er folkekirkens vide nedslagsfelt. Det handler mye om ressurser, synlighet og mulighet for at kirken er til stede over hele landet. Viljen til å forbli den folkekirke vi var før 1. januar, er der. Jeg håper det vil bli virkeligheten også i tiden fremover.

– Mener du at menighetsprester skal ha samme tilsettingsorgan og arbeidsgiver som andre kirkelig tilsatte nå har, kirkelig fellesråd?

– Det er viktig for prestetjenesten å ha samme ansettelsessted som der man har tilsynet, altså bispedømmeråd og biskop.

LES OGSÅ: Her er bispekandidatene i Nidaros

– Hva vil du svare på Snåsamannens oppfordring til kirken om å legge hender på folk og be for dem?

– Jeg anerkjenner den evnen og den kraften Gud har lagt ned i mennesker. Noen har denne gaven, og jeg ser det som en synliggjøring av Guds måte å arbeide gjennom mennesker på.

– Hvor henter du selv kraften til prestetjenesten fra?

– Jeg er glad i folk. Jeg henter inspirasjon i møte med mennesker og i de gode samtalene.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter