Kirken sentral i vanskelig forsoning

– FARC-soldatene leverte inn våpnene, og dermed det beste kortet de hadde. Mange av dem kommer fra landsbygda og er opptatt av jordbruk og fiske, men noen av dem sier at det eneste de kan er å skyte, forteller Martha Rubiano Skretteberg, styremedlem i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas Europa.

Hun har nylig kommet hjem fra et opphold i Colombia for å observere hvordan det går med iverksettelsen av fredsavtalen mellom colombianske myndigheter og kommunistgeriljaen FARC. Den ble undertegnet 24. november i fjor. I slutten av juni leverte geriljaen inn sine siste våpen til FN, og 1. september skal FARC registrere et politisk parti for å kunne delta fredelig i det colombianske demokratiet.

Utfordrende

Skretteberg forteller at noe av det som gjorde størst inntrykk under besøket var møtet med FARC-kommandanten Oscar Montero, «El Paisa». Montero er blant de mest fryktede geriljamedlemmene i FARC og er beskyldt for å ha flere titalls liv på samvittigheten. I colombianske medier er han kalt «den colombianske Bin Laden», mistenkt for å ha stått bak flere blodige terroraksjoner.

Og Montero illustrerer nettopp den store utfordringen i den lange fredsprosessen som kommer til å pågå i mange år etter selve signeringen av fredsavtalen: Å integrere 7000 geriljamedlemmer som kjenner lite annet enn krig i et samfunn hvor de er hatet blant de fleste. Den 50 år gamle borgerkrigen som ble avsluttet i fjor, kostet 200.000 mennesker livet og gjorde flere millioner til internt fordrevne i eget land.

– Colombia er et samfunn med store motsetninger og er preget av hat og hevn. Det er mye korrupsjon og lite tillit til rettssystemet og myndighetene. Mange colombianere er skeptiske til fredsprosessen, sier Skretteberg.

LES MER: Tilgivelse nødvendig i Colombia

Forsoning

Samtidig er Colombia et svært religiøst land, og den katolske kirke er blant institusjonene med høyest tillit i samfunnet. Skretteberg forteller at kirkens rolle er helt sentral i det pågående forsoningsarbeidet.

– Kirken har hatt et viktig engasjement både nasjonalt og lokalt for å dempe konfliktnivået og være en brobygger mellom de væpnede aktørene, sier hun.

Kirkelig engasjement

Skretteberg forteller at på tross av at mange colombianere er skeptiske fredsprosessen som sådan, blir kirkens budskap lyttet til.

– Det at kirken engasjerer seg som aktør gir en kvalitetssikring til hele prosessen. De har stor tillit, og særlig på landsbygda. Flere kan ikke lese og skrive, men messer om forsoning blir lyttet til. Kirkens engasjement er avgjørende for at fredsprosessen skal gå bra, sier Skretteberg.

LES MER: På vei mot den krevende freden i Colombia

Pavebesøk

I disse dager gjør Colombia seg klare for et fire dager langt besøk av Pave Frans – noe av det nærmeste man kan komme en superstjerne i det katolske landet. Paven kommer den 6. september og hans motto under besøket skal være «Vi tar det første skrittet». Med dét refereres det til «å komme seg videre fra krig og hat» og i retning «forsoning og solidaritet». Fredsprisvinner og president Juan Manuel Santos har uttalt at Paven vil hjelpe colombianere med å stå samlet på veien mot fred.

– Fredsprosessen kommer til å bli et av de fremste temaene under pavebesøket. Jeg håper dette vil skape motivasjon for prosessen og sette fokus på tilgivelse, forsoning og viktigheten av implementeringen av fredsavtalen, sier Skretteberg.

LES MER: Fredsprisvinner Santos i Norge for å motta fredsprisen

Modell for fred

Hun mener at fredsavtalen og kirkens engasjement bør være en modell for å løse andre konflikter i verden og trekker blant annet frem konflikten på Filippinene.

– Det er viktig å løfte kirkelige ledere i slike prosesser. Det handler om mange ting, blant annet at i mange samfunn har folk tillit til kirken. Selv om fredsavtaler er en underskrift, implementeres disse lokalt og freden må komme nedenfra. Kirken spiller en avgjørende rolle for at dette kan bli en realitet, sier Skretteberg.