Nyheter

– Kirken har glemt å be samer om tilgivelse

Den norske kirke har ikke formelt bedt samene om tilgivelse, mener Ingar Kuoljok. Kirkemøtets vedtak fra 1997 er ikke godt nok.

– Kirken har glemt å be om tilgivelse. I sine handlinger har de vist at de har endret seg, men de har ikke formelt bedt om unnskyldning, sier Kuoljok.

Han er advokat, har tidligere sittet i Samisk kirkeråd og er aktiv i Drag menighet i Tysfjord der det bor mange lulesamer.

LES OGSÅ: Nidarosdomen blir samenes katedral

SV har foreslått at det opprettes en sannhetskommisjon som skal se på uretten begått mot samer og kvener. Biskop Olav Øygard i Nord-Hålogaland bispedømme åpner opp for at det er «behov for noe mer» i forsoningen mellom samene og kirken. Neste uke feires det at det har gått hundre år siden samenes første landsmøte i Trondheim.

LES OGSÅ: SV etterlyser granskning av fornorskingspolitikk

Beklaget

I 1997 ba kong Harald samene om tilgivelse for den harde fornorskingen samene hadde blitt utsatt for gjennom flere hundre år. Samme år erkjente Den norske kirke at de hadde diskriminert samefolket: «Kirkemøtet erkjenner at dette har skapt sår, og at samene ofte har blitt fremmedgjort i forhold til kirken.»

– Det tar generasjoner å rette opp uretten, og da er det viktig at det formelt kommer fra kirken som institusjon. Da kan samene formelt tilgi, og man gir anledning for kommende generasjoner av samer å tilgi. Da kommer ikke tilgivelsen bare én gang, men sytti ganger.

Skal man skape forsoning, er et av vilkårene at man ber om tilgivelse, poengterer Ingar Kuoljok. Den norske kirke kan lære av kirkesamfunn som bedt urfolk om tilgivelse i Canada og Australia, mener han.

Generalsekretær i Samisk kirkeråd, Risten Turi Aleksandersen mener 1997-vedtaket kan leses som en unnskyldning, men:

– Er det samer som opplever at det ikke var en unnskyldning, må kirken tåle å stå i det.

LES OGSÅ: Kirken administrerte overgrep mot urfolksbarn

Kirkegjester

– Hva gjenstår i forsoningsarbeidet?

– Vi vil kjenne oss igjen i alt fra kirkebygg, innhold i gudstjenester og i menighetsliv, sier Ingar Kuoljok og viser til sin egen kirke i Tysfjord.

Det eneste som viser at det er en kirke i et sentralt samisk område, er kollektbøssa, som har samisk utforming, og flagg på salmetavla som viser hvilke salmer som er på samisk og norsk. De fleste er på norsk.

– Vi vil bli bekreftet i kirken, sier Kuoljok.

LES OGSÅ: Ønsker samiske symboler på presteklær

Mer synlig

Risten Turi Aleksandersen er enig med Kuoljok i at det samiske trenger å bli mer synlig i kirken, for i de fleste av landets kommuner bor det samer.

Hun er enig med Kuoljok i at det samiske trenger å bli mer synlig i kirken, for i de fleste av landets kommuner bor det samer. I enkelte bispedømmer er prester flinke til å lyse velsignelsen på samisk i hver gudstjeneste. På Kirkemøtet i Trondheim denne uken oppfordret man til å velge samisk kyrie som liturgisk musikkledd. Det gjør ingenting om man har feil uttale, sier Risten Turi Aleksandersen. Det viktige er at man gjør det.

Ved at kirken feirer 100-årsjubileet for samenes landsmøte og samtidig innvier et samisk alter i Nidarosdomen viser den at den samiske kulturen er viktig for kirken, mener hun.

LES OGSÅ: Overveldet interesse for forsoning

Hva mer?

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard, mener at kirken må gjøre mer i forsoningen med samene.

– Mange – også fra kirkelig hold – tenker at kirkemøtevedtaket var tilfredsstillende. Men når samer sier at det ikke er nok, må vi ta det alvorlig og spørre hva mer kan vi gjøre for å bøte på uretten, sier Øygard.

Biskopen mener at også kirkens rolle må belyses i en sannhetskommisjon, men vil ikke forskuttere prosessen.

LES OGSÅ: Refser samisk kirkeråd etter homovedtak

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter