Kirken får minst 300 millioner mer i året enn det som står i statsbudsjettet

Et nytt medlem blir innlemmet i Den norske kirke; en ungdom blir døpt før konfirmasjonen. Lønnen til denne presten og alle de andre prestene i kirken står samlet som en overføring fra staten til Den norske kirke.

Nå rettes søkelyset mot den skjulte støtten til Norges største kirkesamfunn.

Neste år vil Den norske kirke ta viktige steg på veien mot selvstendighet. Kirken skal bli et eget rettssubjekt; den overtar styringen med en statlig rammebevilgning som flyttes fra Kulturdepartementet til Kirkerådet. Forarbeidene avdekker at kirken får langt flere millioner fra staten enn det kirkepostene på statsbudsjettet tilsier.

For: Kirken får i dag naturalytelser som ikke har inngått i beregningsgrunnlaget for statsstøtte til alle de andre tros- og livssynssamfunnene i Norge.

– Vi snakker om usynlige subsidier, sier rådgiver Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund (HEF) til Vårt Land.

LES MER Slik blir Den norske kirke friere

Kostnader

Stortinget har vedtatt at andre norske tros- og livssynssamfunn skal få like mye offentlig støtte per medlem som Den norske kirke. For hver krone kirken får, må stat og kommune ut med rundt 15 øre til andre.

Nå krever Human-Etisk Forbund at den skjulte statsstøtten til kirken må med i beregningsgrunnlaget. Da kirke-, utdannings- og forskningskomiteen sist uke inviterte til høring som endringene i kirkeloven, forklarte HEF komiteen at Den norske kirke mottar gratistjenester for minst 300 millioner kroner årlig.

– Fordi dette er kostnader som ikke har vært dekket over kirkebudsjettet, så har disse bevilgningene vært holdt utenfor beregningene av tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, opplyste rådgiver Helgestad i høringen.

Signal

I møte med Stortinget understreket HEF at all statsstøtte til kirken må med:

– Vi forventer at denne forskjellsbehandlingen ikke gjennomføres fra 2017, sa Helgestad.

HEF fremmer ikke krav om tilbakebetaling. Stortinget vedtok i 1969 lov om trudomssamfunn og ymist anna, som sikrer tros- og livssynssamfunn statsstøtte. Livssynsorganisasjonen ber Stortinget rydde opp:

– Komiteen må gi et signal om at likebehandling når kirken nå kan få økt sine bevilgninger for å produsere og kjøpe tjenester. Dersom det ikke ryddes opp, viderefører man en ordning der medlemmene i andre trossamfunn i realiteten subsidierer kirken, forklarte Helgestad.

LES MER Den norske kirke ber om 3,77 milliarder i 2017

Feriepenger

Kirkerådet har bedt Stortinget gi Den norske kirke 3,77 milliarder kroner neste år. Rådet viser selv fram summer som ikke framkommer på selve kirkebudsjettet. For eksempel naturalytelser på 71,5 millioner kroner.

Men direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet ønsker ikke å diskutere HEFs krav:

– Det er statens ansvar å finne løsninger på hva som skal tas inn i beregningsgrunnlaget til tros- og livssynssamfunnene i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen og ny finansiering av Den norske kirke.

– Betyr det at Kirkerådet og Den norske kirke ikke mener noe om dette?

– Dette er juridiske, tekniske og økonomiske beregninger som det ligger til departementet å beregne. Hvordan Den norske kirke vil forholde seg til det, får vi ta senere.

Støtter

I Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) stiller man seg bak HEFs krav:

– Vi mener at det skal være likebehandling. De skjulte overføringene til Den norske kirke må med i beregningsgrunnlaget, sier styreleder Ingrid Rosendorf Joys til Vårt Land.