Kirken avviser valg på nye biskoper

Når Sør-Hålogaland bispedømme i morgen får ny biskop, skjer det etter en rekrutteringsprosess som involverer flere personer og instanser enn til noen annen stilling i Norge.

Et forslag om at biskoper i stedet skal utpekes etter en ren valgordning, får liten oppslutning i den kirkelige veivalg-høringen som nå er gjennomført. Men et flertall av biskopene og bispedømmerådene går inn for endring av dagens ordning.

I tillegg til å utnevne ny biskop, skal Kirkerådet på sitt møte i Bodø denne uka blant annet drøfte fremtidig rekruttering av biskoper. Dette er ett av mange spørsmål som 817 kirkelige høringsorganer har besvart i den store høringen om Den norske kirkes veivalg for fremtiden.

LES OGSÅ: Norsk biskop kan signere klimabrevet

Vil helst ha det som nå

55 prosent av instansene som har uttalt seg, vil at biskoper skal rekrutteres omtrent som nå. Bare halvparten så mange, altså om lag en firedel av høringsinstansene, vil ha en ren valgordning.

Dagens ordning innebærer nominasjon fra bispedømmerådet, en bred rådgivende avstemning, flere intervjurunder med kandidatene, begrunnede uttalelser fra hver enkelt biskop og Kirkerådet – og til syvende og sist tilsetting i Kirkerådet.

På mange måter er dette en blåkopi av måten biskoper fram til 2012 ble utnevnt av regjeringen – fram til tilsettingsmyndigheten ble overført fra politikerne til valgt kirkelig organ.

LES OGSÅ: Spurt om velgere var sikre på at de ville stemme på «homolista»

Bispeflertall for endring

Det er grunn til å merke seg at et flertall av biskopene og bispedømmerådene i høringen nå går inn for og argumenterer prinsipielt for endring av dagens ordning.

Menighetsfakultetet (MF) skriver i sin høringsuttalelse at «en ren valgordning slik vi kjenner fra våre naboland, med mulighet for to valgomganger» vil være tjenlig: «En opplagt fordel med en slik ordning er at saken blir endelig avgjort ved opptelling. En slik ordning vil sikre at den som blir biskop har minst 50 prosent oppslutning, noe som ikke er tilfelle i dagens system,» påpeker MF.

I oppsummeringen av veivalg-høringen skriver Kirkerådets sekretariat at «argumentet for en ordning med en valgordning for biskop i større grad vil kunne sikre biskopenes relativt selvstendige rolle i kirkeordningen»:

«Et argument imot en valgordning vil være at det vil kunne kreve større ressurser på valgkamp og gjennomføring av valget, samt at det er usikkert om en slik valgordning vil kunne ivareta hensyn til den samlede balansen i bispekollegiet», skriver Kirkerådets sekretariat.

LES OGSÅ: Prester må språktestes

Hittil er tre menn tilsatt

Kirkerådet har hittil hatt ansvar for tilsetting av tre biskoper: Stein Reinertsen i Agder og Telemark, Per Arne Dahl i Tunsberg og Olav Øygard i Nord-Hålogaland. Rådet har fått en del kritikk, særlig fordi ingen kvinne så langt er utnevnt av «kirken selv». Noen har også antydet at det teologisk relativt konservative Kirkerådet har foretrukket kandidater med lignende teologisk profil. Argumentasjonen fra flertallet i rådet har vært at det lokale votumet må veie tyngst i hvert tilfelle.

Ut ifra denne argumentasjonen er det god grunn til å regne med at Kirkerådet onsdag kveld bestemmer seg for å tilsette prost Ann-Helen Fjeldstad Jusnes som biskop Tor B. Jørgensens etterfølger. Hun er den klare vinneren av den brede, kirkelige avstemningen, og er dessuten et klart førstevalg for Sør-Hålogaland bispedømmeråd og de nåværende biskopene.

LES OGSÅ: Her er alt du trenger å vite om kirkevalget

Flest vil ikke ha eget tilsettingsorgan

Ved tidligere bispetilsettinger har det vært røster som har argumentert for at ikke Kirkerådet, men et eget tilsettingsorgan bør etableres for å foreta tilsettingen.

Flertallet i den kirkelige veivalg-høringen har liten sans for dette. Flertallet mener at Kirkerådet fortsatt skal tilsette kirkens geistlige ledere. Bare 9 prosent vil ha etablert et særskilt tilsettingsorgan for biskoper. Blant dem som går inn for dette er Bispemøtets preses Helga Haugland Byfuglien, samt biskopene i Hamar, Nord-Hålogaland, Nidaros, Møre, Hamar, Borg og Bjørgvin.

Bare 6 prosent av deltakerne i høringen går inn for at bispestillinger utlyses og besettes etter samme prosedyrer som andre stillinger, uten noen rådgivende avstemning.

Et mindre antall høringsinstanser tar til orde for at det burde innføres åremål for biskoper.